Verdidebatt

Mirakelpredikantene

Vg har nylig gått ut mot Pedersen og Edvardsen som ber for syke. Her er en litt annen vinkel å se fra.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I opptakene fra VG`s avlytting av predikantene kan det være flere sider å belyse. Når man f.eks. vektlegger at predikantene gav tilbud om flere gangers forbønn hvis det ikke ble helbredelse etter en eller noen ganger, så er det ikke sikkert det bare dreide seg om penger slik VG syntes å anta. Det samme gjaldt nok også oppfattelsen av invitasjon til å komme på opphold på Stølsdokken.

Helbredelse er ofte en prosess, særlig når sykdommen er kronisk. Det kan nok også legene bekrefte. Mange erfarer at forbønn og Jesu` nærvær ofte kan ta opp ting vi har i vårt sjels liv, vårt hjerte. Sjelelige floker kan åpne for og konservere fysisk sykdom.
Traumatiske opplevelser og undertrykte følelser kan gi grobunn for både usanne tanker om tilværelsen, om oss selv, andre mennesker og om Gud. Dessuten kan det i det underbevisste også finnes nag og manglende tilgivelse overfor mennesker som har gjort oss vondt . Vi kan også trenge å ta imot tilgivelse og å tilgi oss selv. Evangeliet og bibelens tekster er god medisin mot alt dette som også kan blokkere fysisk helbredelse.
Predikantene er ikke Jesus, med samme grad av fritt utsyn og full kjennskap til sin gode Far i himmelen slik som Han. Også derfor kan flere gangers forbønn være til hjelp. Men det vet jeg da at predikantene selv tror på helbredelse. For helbredelse skjer, og jeg mener også å ha hørt at Pedersen legger hendene på de spedalske når han er i India og ber for folk der.

Det kan også være godt å være en stund i et miljø der forskjellige tema rundt helbredelse blir belyst og der barmhjertighet fins. Det er mange som setter pris på å være i en atmosfære der fokuset er på Jesus Kristus og på det Han sier og det Han kan gjøre. Når Jesus er i fokus slik Han fremstilles i bibelen, kommer Han midt i blant oss sier Han. Det er også slik vi får tro, altså tillit til at personen Jesus fremdeles lever, og at Han er god og gir gode ting til den som søker Ham. Tro åpner for mottagelse. Ingen går til noen en tror vil plage en for å få en gave. Jeg har truffet mange mennesker som setter pris på kristent fellesskap som dette selv om det ikke skjer så mye fysisk helbredelse. Det kan også være godt å få legge sine byrder over på Jesus. Mange har også erfart fysisk helbredelse i større eller mindre grad under slike opphold. Vi kan ofte fungere som tørre svamper når vi kommer fra en krevende og masete hverdag. Da trengs det tid for at svampen kan begynne å ta opp vann.

Det er god forpleining med bra hotell standard på rom og mat på Stølsdokken. Og bra natur å hvile i mellom morgen og kvelds samlinger. Ofte inviteres også talere som har bred erfaring. Så alt i alt tror jeg mange får det de søker og til en ikke uforholdsmessig høy pris. Det er også mulig å komme på enkelt møter på Stølsdokken uten å måtte betale noe, slik jeg selv har gjort.

Forøvrig er dette med penger et vanskelig emne, og vanskelig å være fullkommen, særlig i hjertet etter Guds standard. Hele verden er full av udekte behov. Når man prøver å møte noen av disse behovene kommer man snart i behov av penger. Da fungerer det som oftest slik at man gjør disse behovene kjent med tilhørende beskrivelse av arbeidet som gjøres for å dekke behovene. Hadde vi skjønt Guds godhet og dessuten tatt den skrikende nøden på mange områder inn over oss, hadde vi kanskje ikke først og fremst sirklet rundt hva vi kan unne oss som vi tror vil gjøre oss lykkelige. Det er jo bra med det daglige brød slik vi ber i Fader vår. Kanskje vi heller hadde gjort som Pedersen og f.eks. hjulpet landsbyfolk i India? (Jeg tar ikke stilling til hans personlige økonomi ettersom jeg ikke har undersøkt omkring det.) Når dette er sagt tror jeg vi burde forvente mer av Gud. Han kan minne mennesker om andres behov. Einar Lundby og mange andre har erfart dette. George Muller bad kun til Gud, og fikk i løpet av livet veldig mye penger til sine barnehjem, akkurat i rett tid til å dekke behovene. Så ble gleden stor både hos mottager og giver. Men da var det også mennesker som var åpne for å høre hva Herren sa og lyde ut fra kjærlighet til Ham som elsket oss først.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt