Krigen mot narkotika skaper flere ofre enn den redder

Dagens ruspolitikk fungerer ikke

Da president Nixon lanserte «krigen mot narkotika» i 1971, var det kanskje århundrets største sosiale og justispolitiske eksperiment. Siden da har ruspolitikken handlet om å begrense bruken av narkotiske stoffer gjennom moralisering og strenge straffer. Det er en politikk som har feilet på alle områder den var ment å virke. Vi har hverken kommet bruken eller omsetningen til livs. Bruken av narkotiske stoffer er stabil og vi klarer ikke engang å holde cannabis unna skoler og fengsler.

Så mange som 1 av 10 har i følge undersøkelser brukt cannabis eller andre narkotiske stoffer det siste året , mange bruker regelmessig og rusbruken skjer i all åpenhet. Det eksisterer et enormt svart, organisert og uregulert gatemarked av narkotika som er åpent syv dager i uka, 24 timer i døgnet.

Ekstreme kostnader og skader

Kostnadene og skadene fra krigen mot narkotika er overveldende. I USA har myndighetene offisielt brukt ufattelige 1.000 milliarder dollar bare i administrasjonskostnader for å håndheve narkotikaforbudet. I Mexico alene har over 100.000 mennesker mistet livet siden opptrappingen av narkotikakrigen i 2006. I 2015 etterforsket norsk politi cirka 40.000 narkotikalovbrudd. Av disse fikk 16.000 en straffereaksjon. Over 4.000 av dem som fikk en straffereaksjon for rusmiddellovbrudd var mellom 15 og 20 år, hvorav over 650 fikk fengselsstraff. Om lag 250 mennesker dør hvert år i Norge som følge av overdose, noe som plasserer Norge i toppen av overdosestatistikken i Europa. Salg av narkotika finansierer krig, terror og organiserte kriminelle nettverk som Young Bloods. Dette er bare noen nedslående resultater krigen mot narkotika har gitt oss.

En kunnskapsbasert ruspolitikk

Helseminister og nestleder i Høyre, Bent Høie, poengterte til Vårt Land at han er «opptatt av å føre en kunnskapsbasert ruspolitikk ut fra et folkehelseperspektiv». Det er Unge Høyre helt enige i. Vi er derfor glade for skiftet i ruspolitikken og rusreformen. Rusavhengige trenger hjelp ikke straff. Det er et viktig skritt i riktig retning.

Samtidig er det noen problemer som ikke løses med rusreformen. Unge Høyre går derfor inn for å legalisere de letteste narkotiske stoffene. Ikke fordi vi ønsker økt rusbruk, men fordi det vil begrense skadevirkningene, senke overdosetallene, fjerne inntektene og grunnlaget for kriminelle nettverk samt hindre unge mennesker å komme i kontakt med tunge kriminelle miljøer. Kort fortalt handler legaliseringen om å redde liv og spare samfunnet fra unødvendig skade.

Ingen sammenheng mellom lovregulering og bruk

Det er en utbredt misoppfatning at bruken av cannabis vil øke ved legalisering. Forskningen viser liten sammenheng mellom lovregulering og cannabisbruk. Tall fra EUs narkotikabyrå, EMCDDA , viser at bruken av cannabis har gått ned i enkelte land som har liberalisert reglene for cannabisbruk. I noen land med innstramninger har bruken økt. I Colorado ser man tegn til at bruken blant de yngste (12-17 år) har gått ned siden legaliseringen i 2014 .

Forskerne mener gevinsten med forbudslinjen er liten. De som avstår fra å bruke cannabis, er de samme som også ville avstått ved legalisering. I tillegg er det mange som blir tiltrukket av spenningen ved å bruke et illegalt rusmiddel . Uformell sosial kontroll fra venner, sosiale medier og TV-serier har ofte mer å si for bruken enn regulering.

Mange fordeler ved legalisering

Et stort problem med illegal omsetning av narkotika, er kontakten mellom bruker og langer. Brukeren havner i et kriminelt miljø og kan selv utnyttes til kriminell virksomhet, for eksempel narkotikasmugling. Kontakten med langeren kan også føre til bruk av sterkere stoffer. En legalisering hvor vi skiller markedet for lettere og tyngre stoffer, vil hindre at brukere kommer i kontakt med farligere rusmidler. Forskerne finner ellers få sammenhenger mellom cannabisbruk og overgang til tyngre narkotiske stoffer.

Narkotika kjøpt på det svarte markedet gjør det vanskelig å verifisere hvilket narkotikum du har kjøpt. Det kan gi et dødelig resultat, for eksempel ved bruk av syntetisk cannabis. Ved å få omsetning av narkotika inn i et regulert marked kan stoffene kontrolleres. Samtidig vil man strupe det illegale markedet for cannabis, som er en finansieringskilde for organiserte kriminelle.

Det rusfrie samfunnet er en utopi

Spørsmålet vi må stille er hvilken ruspolitikk som gir minst lidelse og skade for den enkelte og samfunnet. Det er ikke å fortsette med en forbudslinje hvor brukere og avhengige blir forfulgt av politiet og hvor kriminelle nettverk kan sko seg på rusavhengiges elendighet. En legalisering vil ikke løse alle rusproblemene i samfunnet, men det vil sannsynligvis fjerne de verste konsekvensene av dagens ruspolitikk.

I stedet for å regulere samfunnet slik vi skulle ønske det var, må vi regulere samfunnet slik det faktisk er. Det rusfrie samfunnet er en utopi og som konservative har vi alltid bekjempet utopier.