Verdidebatt

Forholdet mellom ­naturvitenskap og gudstro

Løsningen må finnes ved at de gamle tekstene må leses i lys av den moderne tids kunnskap.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Espen Ottosen skrev 4. juli om det vanskelige forholdet mellom natur­vitenskap og gudstro. Jeg kan spissformulere dette til at vanskeligheten er sterkt avhengig av hvor bundet gudstroen skal være til tanker og tekster fra opptil et par tusen år siden.

Ottosens uro er at evolusjonsteorien inneholder skapelse gjennom smerte og død. Det er riktig, men det er ikke noe som bare gjelder teorien om artenes opprinnelse. De vanligste måtene å dø på i dyreriket i dag er gjennom sykdom, underernæring, eller ved å bli spist. Gjerne alle tre samtidig. Det er et paradoks for meg at mange konservative kristne sier at «mikroevolusjon er OK, men makroevolusjon har ikke skjedd». For all denne lidelsen og døden og sykdommen er en del av mikro­evolusjonen: Hverdagens økologi.

‘Gud er rettferdig’. 

Denne smerten har opptatt tenkere lenge før evolusjonsteorien kom til. Så sent som i begynnelsen av 1700-tallet mente fortsatt mange­ teologer og filosofer at siden Gud er rettferdig, og dyrene er uten skyld, kan dyrene ikke være omfattet av menneskets syndefall.

Den franske filosofen Nicolas Malebranche argumenterte derfor midt på 1600-tallet med at dyr spiser uten glede og gråter uten smerte. På 1700-tallet ble dette synet vanskelig å vedlikeholde, fordi borgerne i mange storbyer kunne gå i dyrehager og se svært menneskelignende og lettforståelig adferd og ­respons hos sjimpanser, gorillaer og orangutanger.

Norsk lov sier at vi skal ta vare på dyrevelferd i hjemmene våre, i fjøsene, kyllingfarmene og endog i oppdrettsanleggene. Smerte­følelsen, om enn ikke så eksistensiell som Neymar opplever den, har vært på denne planeten i mer enn en halv milliard år. Sulten og frykten sikkert like lenge. Døden har vært her i nesten fire milliarder år, kanskje mer.

Evolusjon. 

Spørsmålet Ottosen stilte om evolusjonen var hvordan den kan ha foregått under en god gud. Men det gjelder altså like mye livet nå: Hvordan kan en god gud la så mange dyr leve og dø i smerte fordi en kvinne de ikke vet noe om en gang gjorde noe de ikke skjønner noe av?

Løsningen må nok finnes ved at de gamle tekstene må leses i lys av den moderne tids kunnskap. Det er ikke noen vei utenom, annet enn via den totale fornektelse av fysikk, geologi og biologi.

Trykket i Vårt Land 10. juli 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt