Humanismens hellige skrifter

Dypest sett er det ikke uttrykk for annet enn menneskers tilbøyelighet til å projisere det de kjenner over på det de ikke kjenner så godt. Så siden folk flest kjenner kristendommen og islam tålelig godt, tenker de på oss i Human-Etisk Forbund på lignende måter. Og da må vi jo ha en tekst som vi forholder oss til, eller hva? (Denne projiseringen er forresten også historien om religionsvitenskapen, grunnlagt av menn som projiserte sin egen kristendom over på verdens religiøse mangfold).

Så, har vi humanister noe Skrift, noe som tilsvarer Bibelen eller Koranen? Det enkle svaret er nei. Så her kan du egentlig stanse å lese, om du vil. Men det fins også et mer komplisert svar.

Den samme støpeskjeen. 

For en del år siden ble jeg spurt om å bidra til en foredragsserie i Kristiansand om religionenes hellige tekster. Opplegget var også en bra illustrasjon på hva som ofte skjer i slike sammenhenger, der vi bruker «religion» og «religiøse» som mal – og så prøver å presse humanister ned i den samme støpeskjeen.

Men det er jo fint at vi gudløse blir inkludert i det gode selskap, så jeg tok det hele med godt humør. Jeg tok den også helt ut: Så vidt jeg husker kalte jeg mitt foredrag «Humanismens hellige tekster». Og hvilke tekster snakket jeg om? Vel, jeg valgte meg FNs menneskerettighetserklæring og Darwins Artenes opprinnelse.

Menneskerettserklæringen valgte jeg fordi den er viktig for oss humanister, vi ser gjerne på dem som gode, rasjonelt begrunnede kjøreregler (selv om vi kan ha et litt selektivt forhold til den, noe som vel ikke er helt ukjent fra religionens verden heller).

Unio mystica. 

Darwin valgte jeg fordi jeg er gammel forskningsjournalist med sans for vitenskap. For meg kan evolusjonsprosessen ses som en slags verdslig «unio mystica» med naturen, og Darwin var en viktig premissleverandør for livssyn uten tro på en skapende Gud. Andre humanister ville kanskje valgt seg ut en annen bok.

Samtidig lot jeg det skinne gjennom at disse tekstene ikke er sammenlignbare med Bibelen, Koranen eller andre hellige tekster.

En viktig forskjell er at de ikke gir seg ut for å være guddommelig inspirert eller diktert. Dette gjør at de ikke er hevet over kritikk heller.

Produkt av sin tid. 

Darwins Artenes opprinnelse er et produkt av sin tid, et solid bidrag til skapelsen av en ny vitenskap. Men den samme vitenskapen har siden utviklet seg så mye at Artenes opprinnelse ikke lenger er noe man leser som en lærebok, men som en historisk tekst.

Det vi norske humanister har som kommer nærmest å være en slags skrift med stor S er nok Nordisk Humanistmanifest 2016: En kort, sober tekst som seks nordiske humanistorganisasjoner sammen har utarbeidet og tilsluttet seg.

Men vi vil helst ikke at dette oppfattes som noe Skrift. Så min kollega Arnfinn Pettersen, som var krumtappen i arbeidet med det, slår i en ledsagende tekst fast at manifestet verken er «humanismens hellige skrift» eller «en trosbekjennelse», og at teksten ikke er vedtatt av HumanEtisk Forbunds øverste organ for å unngå at forbundet «vedtar én gang for alle hva humanismen er».

Noen minutter. 

Men vil du vite mer om hva vi humanister tror på, kan jeg anbefale å bruke noen minutter på å bli kjent med dette manifestet. Jeg har flere ganger spøkt med at jeg er så enig med denne teksten at jeg lurer på om jeg er blitt fundamentalist. Men velger heller å skrive det på kontoen for at det er en veldig god tekst.

Skjønt det er kanskje det fundamentalister forteller seg selv også?

Trykket i Vårt Land 27. juni 2018 i spalten Livssyn.