Helbredelse av det hele mennesket

VGs dekning av såkalte helbredelsespredikanter har den siste uken fått stor oppmerksomhet. Debatten har blitt fulgt opp også i Vårt Land. Praksisen med å ta betalt for forbønn er svært problematisk, men også sider ved et overdrevent fokus på legemlig helbredelse er vanskelig i en kristen forståelse av livet og Guds skaperverk.

Ble firt ned. 

Fra Markusevangeliets kapittel to kjenner vi fortellingen om den lamme mannen som ble firt ned gjennom taket. I møte med mannen er ikke Jesu første handling å helbrede bena, men å helbrede Guds-relasjonen. Når den blinde Bartimeus roper til Jesus i Jeriko, viser Jesus først omsorg ved å spørre mannen: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (Mark 10,51). Paulus skriver til menigheten i Tessaloniki, og ber om at deres «ånd, sjel og kropp blir bevart uskadet» (Tess 5,23). Det ligger i Bibelen en omsorg for det hele mennesket, ikke bare kroppens fysiske førlighet. Jesu omgang med spedalske viser også nettopp hvordan han løfter opp menneskets verdi på tross av sykdom.

Min frykt er at et usunt fokus på kroppslig helbredelse kan redusere evangeliet til å bli et budskap om et liv uten lyte og lidelse, og slik også forvrenge hele det kristne menneskesynet.

Kirken bekjenner en tro på en skapende, frelsende og livgivende Gud, en Gud som tar aktivt del i vårt liv. Vi tror på en Gud som har helbredet og som helbreder. Det er viktig å hele tiden ha in mente at det er Gud som helbreder, ikke vår bønn til ham. Bønnespråket er et hjertespråk, et tillitsforhold mellom oss og Gud, hvor vi kommer til ham med våre liv, våre gleder og våre bekymringer. Dette er en kontinuerlig prosess, og bønnen er nærmest det kristne livets pulsslag.

I det skjulte. 

I dette svarer Gud, noen ganger i det åpne, andre ganger i det skjulte. Mange opplever ikke svar i det hele tatt. Men at mange ikke hører noe svar, betyr ikke at Gud ikke virker. Vi skal frimodig forholde oss til en Gud vi tror kan helbrede også i dag. Men vi må ikke forvente det som en refleks av vår bønn. Som formidlere av Guds ord må vi heller ikke la andre forvente det. Ideen om at en bønn gir umiddelbart svar fra Gud i form av helbredelse kan være skadelig på mange vis. Det kan føre til skuffelse og fortvilelse fra den som ønsker å bli frisk, det kan lede mennesker bort fra troen, fordi troen blir fremstilt som noe man kan vinne på. Når vinningen uteblir, forsvinner også fundamentet for troen.

Mange prester og diakoner samt andre ansatte og frivillige i Den norske kirke ber for syke. Det er verdifullt! Men vi må ikke bare be om kroppslig helbredelse, men også om at Gud må bevare et menneske i den situasjonen det er i, selv om den er preget av sykdom og lidelse. Vi må også våge å be om Guds nåde i møte med tvil og anfektelser.

Slike bønner må bes i en situasjon hvor det er en tillit og trygghet mellom den som ber og den som blir bedt for. En slik tillit skapes sjelden over telefon eller i store forsamlinger. Det skjer oftere i det stille.

Å gjøre slik bønn til en forestilling eller show er stikk i strid med Jesu praksis. Jesus sendte den spedalske mannen bort med streng beskjed om ikke å fortelle videre hva han hadde opplevd (Mark 1,40-45).

I Jobs bok møter vi Job som blir utsatt for ulike lidelser. Han mistet det mest, og ble rammet av sykdom og plager. Det er en fortelling som minner oss om livets lidelser. Den minner oss om at det ikke er mulig å forstå Gud fullt ut. Vi kommer ikke utenom at sykdom og lidelse hører til våre livsvilkår som mennesker. Det betyr imidlertid ikke at vi skal være observatører til lidelsen og regne den som Guds plan. Heller skal vi være Guds hender i møte med mennesker i nød. Dette gjør vi gjennom handlinger av omsorg, trøst og nærhet, og også gjennom forbønn.

Å være kristen er å være et helt menneske med både glede og lidelse. Det er å bekjenne troen på en Gud som omslutter hele sitt skaperverk og hele oss. Den praksisen med bønn om helbredelse som har vært omtalt de siste dagene fremstår som om den verken tar det hele mennesket eller den allmektige Gud på alvor.

Trykket i Vårt Land 23. juni 2018