Realpresens eller preteritum
Kirkerådet har med sitt vedtak om at alle oblater skal være glutenfrie opptrådt som et kirkelig mattilsyn. Helse har forrang for frelse. Nådemidlet er behandlet som et næringsmiddel.
'Reelt og materielt gudsnærvær' var overskriften på en lesverdig artikkel av Merete Thomassen i Vårt Land 13. juni. Viktige synspunkter til ettertanke for mang en prest.
Jeg gleder meg over vektleggingen av realpresensen og dens betydning. Men jeg hang meg fast i følgende utsagn: «Det er ønsket om å fastholde troen på at det skjer noe teologisk viktig med den glutenfrie brødbiten og den avalkoholiserte vinskvetten. Det blir til Jesu kropp og blod.»
Grammatikken taler om presens = nåtid, og preteritum = fortid. Jeg frykter for at realpresensens realitet er blitt en teori, og at den opprinnelige og oppriktige overbevisning om konsubstansiasjonen mellom Kristi legeme og blod og brødet og vinen er blitt preteritum. Fortid.