Hvis jeg hadde laget en svær oversikt med «bevis-tekster» for at Jesus er Messias, hadde det ikke vært en verdensnyhet. Slike samlinger har funnes i omtrent hele kirkens historie. Jews for Jesus har erfart at «bevis» fra Guds Ord blir av noen jøder oppfattet som barnslig. Hvis Jesus het Immanuel, ville det vært en bokstavelig oppfyllelse av en profeti hos Jesaja. Jeg mener at Jesu navn i sak er en oppfyllelse. « Immanuel» betyr «Gud med oss». Min oppfatning er at Jesus bar samme navn som han som ledet Israel inn i løfteslandet. Min oppfatning har ikke allmen oppslutning. Jeg mener å finne støtte i Apg, 7,45. «Josva» betyr: »Herren frelser». Aalen skriver at det å påkalle Jesu navn betød « å påkalle Herrens navn» for de første kristne. Jesus lærer sine disipler å bruke hans navn slik som man brukte Guds navn. Jesus utrykker seg som han har del i Guds navn. I befalingen om dåp bruker Jesus ordet «navn» i entall « døp til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn».I Jesu yppersteprestlige bønn heter det Joh17,12: Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg.
Protoevangeliet, 1. Mos 3,15:»Kvinnens Ætt» skal knuse slangens hode» «Kvinnens ætt» har blitt lest som «Kvinnens sæd» . Jan Rettedal tyder dette som et hint om en framtidig jomfrufødsel. Jes 7,14 er det klassiske stedet som brukes om jomfrufødselen. Det hebraiske ordet her betyr « Ung gifteklar kvinne» Septuaginta har et ord som betyr «jomfru». Jesus får sin tilknytning til Davids-ætten gjennom sin juridiske far . Maria var trolovet med Josef.
Det er mulig å se på Jesus i et mønster av løfter og oppfyllelse. Paulus tar hele greia i ei vending. Han sier om Jesus Messias:2. Kor 1,19:For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. 20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja.
Ett løfte venter på oppfyllelse. For den første generasjonen Jesus-troende innebar troen å vente på Jesu gjenkomst. Gjenkomsten innebærer en begivenhet som jødiske mystikere av Luria-tradisjonen vil gjenkjenne som sjelenes tilbakevenden til Guds sfære: 1. Tess4,16-17: for når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
Dette er oppfyllelsen av Jesu krav på å være Menneskesønnen i Dan 7. Jesus kommer med himmelens skyer. Gud er den som rir på skyene. Jes 19,1: se, Herren rir på raske skyer
Da Jesus identifiserte seg som Menneskesønnen i Dan. 7, viste det høye råd seg våkne, og dømte ham straks til døden. Dette stedet i Dan7 er av flere jødiske kilder bedømt som å handle om Messias.
Paulus lar Messias omfavne Israel fra dets spede framvekst. 1. Kor 10,4: For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.
Gud gjorde Israel fri fra slavekår. Guds inngrep karakteriseres med et verb som kan betegne frikjøping av en slave:g` l . Jesus ga sitt liv som løsepenge for å kjøpe fri folk. Matt 20,28:
FMenneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. Jesu lidelse og død er en tilsvarende handling som Guds frelse av Israel den gang Israel ble et folk
Utferden fra Egypt innebar å krysse havet på tørr bunn. Denne dramatiske hendelsen tegnes opp gjentatte ganger i Salmenes bok . Beherskelsen av havet tegnes som nedkjempelsen av kaoskreftene.
Dette er et skapelsesmotiv. «Ordet» i prologen til Johannes-evangeliet kan forståes som det ordnende prinsipp i skapelsen(nedkjempingen av kaoskreftene) Det er tydelig at «Ordet» sikter til Guds Sønn. Rollen som bekjemper av kaoskreftene gir Messias en nøkkelfunksjon i utferden av Egypt.
Lidelse og død for å sone verdens synd er sentrale elementer i Jesu oppfatning av meningen med hans nærvær i verden . Jesus finner dette i Skriften. Ut fra beretningen i Luk 24 ,må vi gå ut fra at apostlenes lesning av GT var veiledet av Jesus selv: Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
Apg. 8 forteller at diakonen Filip forkynte evangeliet om Jesus med utgangspunkt i Jes 53. Dette kapittelet utmaler Guds tjeners stedfortredende soningsdød
«Soning» er et tema som bringer oss til kjernen av Jesu kall og oppgave. Mitt favoritt-sitat fra Salmene handler om soning: Salme 40,7-10:Du har ikke glede i offer og gaver
– du har åpnet mine ører –
brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.
9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
din lov er dypt i mitt indre.»
10 Jeg forkynte rettferd
i den store forsamlingen.
Leppene holdt jeg ikke lukket,
Herre, du vet det.
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
jeg talte om din trofasthet og frelse.
Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
i den store forsamlingen.
Denne salmen har et trekk som gjør motstand når jeg prøver å høre den som ord fra Jesu munn: Salmisten bekjenner synd. ( Jeg tenker: Det var min og verdens synd, han bekjente. Han bar all verdens synder.) Mange av stedene i Salmene som siteres som profetier, virker litt random plukka ut. Dette er en styrke og ikke en svakhet. Det tilfeldige inntrykket vitner om at helheten ble forstått som å handle om Jesus. Klagesalmene kan gjerne leses som Jesu indre dialog med Faderen under lidelsen. Jesus er den ydmyke, - i betydning av den ydmykede.
En kopling hos Matteus til Hosea11,1:fra Egypt kalte jeg min sønn. Jeg måtte gå til Bibelverkets kommentar til Matteus for å finne mening i dette . Professor Kvalbein skriver at utfrielsen fra Egypt dannet innen GT mønsteret for spådommer om Guds senere frelsesgjerninger. Jfr Jes43,16ff. I og med flykten til Egypt tegnes Jesus som det sanne Israel
Jesus- troende jøder har kjempet med prinsipielle spørsmål om bibeltolkning. En av artiklene i Mishkan tok slike spørsmål opp. Man hadde erfart at mange bibeltolkere oppfatter den sannsynlige forståelseshorisonten hos Bibelens forfattere som grensen for budskapet de formidlet. De påpeker at Den Hellige Ånd kunne tenke lengre enn profetene. Jeg fant ansatser til en konspirasjonsteori. En del Jesus-troende jøder har opplevd frustrasjoner i møte med GTs hebraiske tekst . Tekster som har vært forstått som kjernebeviser for Jesus, har forsvunnet fra standardteksten hos Masoretene Man må gjerne lete i variantene for å finne de opprinnelige profetiene om Messias. Denne tankegangen har karakter av konspirasjonsteori. Jeg anbefaler ikke å henge seg på den.
Den rabbinske jødedom var i over tusen år eneansvarlige for å ta vare på og tradere Gts hebraiske tekst. De Jesus- troende tillegger jødedommen motiv for å fikse på teksten slik at de klare pekerne mot Jesus forsvinner. Jeg tror ikke at det ville være konstruktivt å forfølge denne tankebanen videre. Moses spår i 5. Mosebok 18 en framtidig skikkelse med tilsvarende veldig betydning som han selv. Den senere profeten bør høres på. Oppfyllelsen av denne profetien lå fremdeles i fremtiden da Mosebøkene ble fullført. 5. Mos 34: Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. Jesus sier: «Den som har sett meg, har sett Far».
Jesus forutsetter at han taler om en virkelighet som han kjenner av selvsyn, jfr joh.3.
Dette forutsetter at Messias eksisterte før han tok en menneskekropp . I Matt 22 ser Jesus ut til å være på vei mot en tese om en preeksistent Messias når han utlegger Salme 110. I Luk 2,11 blir Jesus erklært som Messias noen timer etter fødselen. Dette forutsetter en preeksistent Messias. Det hadde ikke vært tid til noen salvingsseremoni etter fødselen. Prologen til Johannes- evangeliet forutsetter at Ordet var hos Gud før skapelsen. Den tidlige kirke identifiserte Jesus med « Visdommen» i Ordspråkene 8.
I 5. Mos 18 forutser Moses en skikkelse som skal ha like direkte kommumikasjon med Gud som han selv. Han ber folket om å være lydhøre mot denne personen. Ved lovbøkenes fullføring konstaterte man at denne profetien ikke enda var oppfylt. 5.Mos 34,10: «Men det stod ikke mere frem nogen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente åsyn til åsyn.» Vi kjenner ikke til samtaler mellom Jesus og Faderen ansikt til ansikt under Jesu jordeliv. Slike samtaler har antakelig foregått før inkarnasjonen og etter himmelfarten. Skinnende ansikt bevitnet i Moses tilfelle nærhet til Gud. Vi har en fortelling om Jesu ansikt som skinte. Den fortellingen danner grunnlag for Kristi Forklarelsesdag. Jesus har et overraskende sterkt utsagn om enheten mellom ham og Faderen. Joh 14: Den som har sett meg, har sett Far.( Jesus forutsetter sikkert her et troens blikk som ser dimensjoner som var skjult for de fleste som så ham den gang. Jeg tror at det er nødvendig å se Jesus som den som lider for mine synder, for å kjenne Faderen gjennom ham)
Mishkan gjorde meg oppmerksom på et trekk ved Johannes-evangeliet som utpeker Jesus som oppfyllelsen av profetien om en som Moses. Vinunderet i Kana . Moses gjorde vann udrikkelig ved å gjøre det til blod. Jesus gjorde vann til en meget kjærkommen rød .drikk.
Messias -håpet har et konkret utgangspunkt i 2. Sam7 ved et løfte til David om at Gud vil reise opp en av Davids etterkommere.: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg.
Løftene til David aktualiseres i Salme 89( sannsynligvis i en kritisk situasjon for kongedømmet. Løftene gis i vers 4 status som pakt.
David viser ved flere anledninger dyp respekt for det faktum at Saul var salvet konge, på tross av at Saul i praksis var hans fiende. Det som skjer med Saul når han er salvet, kan gi oss et hint om salvingens sammenheng med Guds Ånd . Han kom i profetisk henrykkelse.
Jes 61,1 spår at salvingen av Messias vil ha med Guds Ånd å gjøre. Mark 1 forteller at Ånden kom over Jesus i forbindelse med Jesu dåp ved Johannes. Peter forteller i apg. 10 at Gud salvet Jesus ved Ånden. Paulus har for vane å sakke om salvelse i forbindelse med Ånden. Rom 8,9 gir Ånden navnet Messias Ånd. ( Ånden er ifølge Jes. 61, 1. Guds Ånd
Tre kategorier pleide å motta salving, profeter, øversteprester og konger.
Øverstepresten Kaifas uttalte noe som sannsynligvis var ment som en realpolitisk vurdering. Det at han var den salvede prest, gav de kristne påskudd til å oppfatte det som en profeti. Dette utsagnet kommer i Joh 11: Dere skjønner ingenting. 50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Denne realpolitiske vurderingen passet som hånd i hanske med de kristnes totaloppfatning av Jesu døds betydning.
På det grunnleggende sted for Davids-pakten, tales det antakelig om Salomo som tempelbygger. 2. Sam 7.:»Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.» Tanken om et tredje tempel har sine tilhengere i dag.( Klippemoskeen umuliggjør tilsynelatende dette prosjektet i overskuelig framtid). Etter Jesu gjenkomst vil det antakelig bli bygget et tempel. Jeg har aldri vært så opptatt av tanken om Messias-riket. Grunnen til at jeg la denne tanken til side, var at Jesu nærvær ville være så altfor mektig etter gjenkomsten. Det er vanskelig å se for seg troens vilkår eksistere på den tiden. Troens vesen er at vi tror på en virkelighet vi ikke ser. Salme 2 virker å være det grunnleggende stedet som omtaler den store Messianske krigen.( Ett av evangeliene gir Pilatus og gutta hedningenes rolle i den messianske konflikten.) Glimtvis dukker d konflikten opp utover i Salmenes bok. Johannes Åpenbaring virker å ha denne krigen som ett av sine tema. Rytteren på den hvite hesten blir av noen identifisert som Jesus.
Det bør komme et nytt tempel for at det skal være noe tempel å vanhellige. I 2. Tess. omtales «Den lovløse» :Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud Jeg vil anta at mange vil mene at den kristne kirke er det stedet motkreftene vil manifestere seg.( De som tilhører Jesus, er et tempel Den Hellige Ånd)
Mye av GT er ei stengt bok for meg med tanke på de dypere sammenhengene som peker mot Jesus. Mye av det vil antakelig ha karakter av typologier. En slik referereres til av Stefanus i Apg7. Josef-historien ser i utgangspunktet ut som en tragedie. Josef behandles forferdelig av brødrene sine. Dette utvikler seg til å bli til frelse for dem alle. Josef løftes fram av Stefanus som type på det som skjedde med Jesus. Etterpå prøver Stefanus seg med Moses også som type på Jesus. Det var ikke nok til å berge livet. Stefanus ble steinet ihjel.
Jeg har nevnt Jesu gjenkomst som del av Messias-håpet. For første generasjon kristne var det å vente på Jesus en del av det å være kristen. Jesus brukte en del energi på å formane til beredskap til hans komme.
For meg har dette vært i praksis en blindtarm i det kristne budskapet. Gjennom historien kan berdedskapen ha reddet en del sjeler for himmelen. I den enkeltes liv kommer iblant døden som en uventet og hastig gjest. Når døden tar seg tid til å banke på døren, er det ikke alltid anledning til å vende om . Kristen tro er ikke en ren viljeshandling som står i menneskers makt. Jeg lurer på om det er hos Jeremia vi finner bønnen: »Omvend meg du, så blir jeg omvendt». Jeg sitter ikke på noen statistikk på det, men jeg tror at vår tid har en ikke ubetydelig prosent av verdenshistoriens kristne. Hvis det ble en verdensomspennende trend blant de kristne å formane til beredskap til Jesu gjenkomst, kunne dette vise seg å være vel anvendt energi i rette tid. En del millioner sjeler kunne reddes for evigheten på den måten.
Hva er beredskap for Jesu gjenkomst? Det er ikke lurt å drive med noe man vet at er synd. Hvis jeg kjente en katolikk, kunne jeg gi dette rådet: « gå regelmessig til skrifte og messe»
Noen som ble oppglødd av overskrifta på denne artikkelen, kjenner seg sikkert lurt nå. Jeg har ikke forsynt dere med mye ammunisjon til diskusjoner om Jesus som Messias. Det hører til kristendommens vesen at troens overbevisning går dypere enn det er argumentativ dekning for. Dette henger sammen med at det er Den Hellige Ånd som skaper troens overbevisning. Neppe har noe menneske fått en livsendrende overbevisning gjennom å tape en diskusjon. Det er i praksis umulig å diskutere noen inn i himmelen.
Kanskje Jesus sier dette, når du treffer ham neste gang: « Jeg var Messias likevel»
