At de krigshissende neokonservative i USA støtter å trekke landet fra avtalen med i Iran, er absolutt et dårlig tegn. Angrepene mot Syria likeså.
Donald Trumps såkalte Twitter-diplomati er heller ikke noe å rope hurra for. Han er ikke til å stole på. Han har selv ytret kritikk mot den amerikanske militærintervensjonismen, men står nå selv i spissen for den.
Det er mulig Klassekampen har rett i at USA med Trump forsterker «sin rolle som brutal internasjonal Leviatan». Man kan ane at Klassekampen her antyder at USA har lang tradisjon med å forme verden i sitt bilde med militærmakt. Det kaoset vi nå har i Midtøsten og Nord-Afrika, er en følge av amerikansk-ledet vestlig militærintervensjon.
Den amerikanske tradisjon med å forme verden i sitt bilde med militærmakt skriver seg tilbake til Woodrow Wilsons slagord fra første verdenskrig, «gjør verden trygg for demokrati». Siden har vi sett en rekke eksempler på at forsøk på å tvinge demokrati og menneskerettigheter nedover hodene på andre land, spesielt med militærmakt, har skapt verre forhold enn det var i utgangspunktet.
Trump skal selvsagt ikke unnskyldes. Likefullt er det viktig å være klar over at amerikansk militær aggresjon er et problem som stikker dypere enn den sittende mann i Det ovale kontor, mens det i norsk offentlig debatt ofte fremstilles som at republikanske presidenter er problemet.
J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?