Islamisering av Nigeria - forfølgelse av kristne

I to artikler vil jeg fokusere på islamiseringen i Nigeria og forfølgelsen av kristne som en konsekvens. Denne første artikkelen ble skrevet da jeg var på vei til Nigeria i begynnelsen av mai 2018. Den er i hovedsak basert på informasjon fra Åpne Dører, World Watch Research Unit og World Watch Monitor. (Den andre artikkelen vil være basert på egne observasjoner og informasjon gitt fra ulike personer på forskjellige steder i det store, etnisk mangfoldige og folkerike landet.)

Artikkel 1: NIGERIA - PÅ BRISTEPUNKTET?

Jeg er på flyet til Lagos i Nigeria. Det er en spesiell opplevelse å høre passasjerer si «God bless you» til hverandre. En tenker umiddelbart at det skal være flott å komme til et land med en stor, vital og mangfoldig kirke. I storbyen Lagos er det kirker som teller titusener.  Mange av de kristne i sør tenker ikke på at deres søsken i andre deler av landet blir alvorlig fotfulgt på grunn av sin tro på Jesus. Nigeria har Afrikas største befolkning, omtrent 180 millioner. Befolkningen er religiøst sett delt i to: Halvdelen er kristne og den andre halvdelen er muslimer.

Samtidig leser jeg en artikkel fra World Watch Research Unit. Den beskriver et annet bilde enn «God blest you»-hilsenen av Afrikas mest folkerike land som er nummer fjorten på Åpne Dørers oversikt over hvor forfølgelsen av kristne var verst i 2017 (World Watch List 2018).  Denne oversikten tegner ikke hele bildet av forholdene for kristne i landet. Den fokuserer på forfølgelsen som spesielt finner sted i nordøst og i regionen midt i landet, både i det såkalte "midtbeltet" og i de 12 shari-styrte delstatene.

Abuja-erklæringen

I 1989 vedtok islamske land i Afrika, inkludert land med tilnærmet muslimsk majoritet eller stor minoritet, at deres mål er å gjøre Afrika til verdens første islamske kontinent. Flere islamske grupper, både terroristgrupper som Boko Haram i det nordøstlige Nigeria og al Shabaab i Somalia, og islamske regimer, som i Sudan, gjør sitt ytterste for å virkeliggjøre Abuja-erklæringens visjon, med støtte fra Saudi-Arabia. Støtten består av alt fra finansiering av skoler, gedigne islamske kultursentre og moskeer og radikal islamistisk undervisning til forretningsforetak. Når myndighetene åpner dørene - eller i alle fall ikke stenger dem – er islamister klare til å gå inn.

Blant fattige familier og grupper er fristelsen stor til å bli muslimer slik at de kan få del i skolegang og økonomisk fremgang.

Hausa-fulanere

De fleste vil forbinde forfølgelse av kristne i Nigeria med den voldelige jihadistgruppen Boko Haram, kjent blant annet for fryktelige terrorangrep, hat mot all vestlig kultur og bortføring av hundrevis av kristne jenter i den hensikt å tvangskonvertere dem til islam. Jentene  tvangsgiftes med ledere og soldater.

Langt mindre kjent er forfølgelsen og den ekstreme volden nomader blant Hausa-fulanere står bak. Fulanere er verdens største nomadefolk. De holder til nitten land. Det er bare én prosent kristne blant dem. 99 prosent er muslimer, og mange av dem er svært radikale.

Nigerias «midtbelte» består av flere folkegrupper og kulturer og er slik sett en etnisk og religiøs smeltedigel. Denne regionen kalles også Nigerias «brødboks». De fleste innbyggerne er bønder som produserer mat for hele landet. Blant de fastboende er mange kristne, i noen områder hundre prosent, men fulaninomadene er nesten uten unntak muslimer.

Men nettopp hit kommer de muslimske fulaninomadene med dyrene sine.  Mens det andre steder er tørke og knapt med mat, er det rikelig her. Det leder til jihad: De muslimske nomadene fører krig for å overta landområder.  Dessverre slutter fastboende muslimer seg ofte til dem. Volden i form av drap, voldtekter, bortføringer av kvinner, brenning av kirker og hjem er formidabel.

Religiøst motiv

Selv om konflikten kan se ut som en kamp om land, er den like mye motivert av religion. Når en landsby blir angrepet, blir som regel muslimers eiendom og liv spart, mens kristne angripes, fordrives og drepes og eiendommer ødelegges. I staten Benue er 88 prosent av ofrene kristne (oversikt fra april 2018).

Fulanernes historie

Det er ikke noe nytt at en bølge av religiøs radikalisering blant fulanere fører til jihad for å erobre land. I perioden 1804-1815 var det en fulansk revolusjon.  Den innebar hellig krig (jihad) med erobring av deler av «midtbeltet» som ble omgjort til en muslimsk stat, Sokoto-kalifatet. Det eksisterte til 1903. De senere tiårene har fulanerne i økende grad blitt radikale muslimer, ikke minst på grunn av misjonærer/koranlærere fra Saudi-Arabia og Iran.

Jihad i dag er en fortsettelse av tidligere tiders kamp for å gjøre hele Nigeria til en islamsk stat.

Den katolske biskopen i Kaduna sier: «Fulanerne vil at kristne skal underlegges islam. De har en strategi for å svekke kirkens innflytelse og ødelegge det sosiale og økonomiske livet til kristne Denne Jihad er godt planlagt og finansiert. Målet er å destabilisere samfunnet. Ifølge den islamske tanken om «Dar al Islam» tilhører alle ting, også eiendommer og land, Allah, og dermed også muslimene.»

En av Åpne Dørers Afrika-eksperter sier: «De tenker at det er deres rett å ta disse ressursene med makt fra de ureine og vantro.»

Brutale angrep

Forsvarsdepartementet i USA sin avdeling for strategiske studier i Afrika skriver i en rapport i januar 2018 at over 60 000 mennesker er drept i voldshandlinger i Nigeria siden 2001.  Hundrevis av kvinner er kidnappet.

Åpne Dører sine undersøkelser viser at volden har eskalert fra tiden forut for presidentvalget i 2015. Muhammadu Buhari som selv er fulaner, ble valgt til president. Han lovet fred og stabilitet i landet. Men det motsatte har skjedd.  I perioden 2013-2015 ble minst 6500 mennesker drept i delstatene Kaduna, Plateau, Nasarawa,  Benue og Taraba. Åpne Dørers kilder sier at 50 landsbyer ble angrepet i løpet av de siste tolv månedene.

Myndighetene svikter

Kristne er frustrerte over myndighetenes manglende beskyttelse. Et bredt spekter av kristne ledere har uttalt at myndighetene neglisjerer dem og til og med støtter de bevæpnede nomadene.

I mars 2018 uttalte Forum for kristne ledere i Nigeria: «Vi er fortvilet over de føderale myndighetenes manglende beskyttelse av eiendommene til legitime eiere og bønder. I mange år har fulanske nomader myrdet uskyldige nigerianere uten å bli straffet. Myndighetenes respons har til denne dag vært tafatt.»

En biskop i Sør-Kordofan legger til: «I de fleste av disse angrepene står militæret på avstand og ser på at mennesker blir massakrert. Da byene Godogodo og Pasakori ble angrepet, bare overvåket militæret nedbrenningen av husene våre. Da ungdommer prøvde å stanse angriperne, ble de hindret av militæret.» En pastor sier: «Mange landsbyer er tømt for folk, og de som er tilbake i andre landsbyer, er fylt av frykt og fullstendig uten beskyttelse fra myndighetene.»

I en rapport fra Åpne Dører fra 2016 sier Yonas Dembele, talsmann for FNs  Menneskerettighetsråd: «En regjering kan ikke løse et problem som den ikke gir oppmerksomhet. Det at den neglisjerer situasjonen har medført at fulanernes angrep har blitt mer dødelige og sofistikerte. Regjeringen evner ikke å kontrollere strømmen av våpen over grensene og gi beskyttelse til samfunn som systematisk blir utryddet. Det har tragiske konsekvenser.»

Presidentvalg

I 2019 er det presidentvalg.  Volden fulanerne står bak, er blitt et viktig tema i forkant.  Kritikere av president Muhammadu Buhari anklager ham for ikke å ha gjort nok for å stanse volden.  I forbindelse med en massebegravelse etter et angrep (73 døde ble begravet) i Benue ble det ropt slagord mot presidenten: «President,  handle nå!»

President Buhari handler raskt når det skjer noe i fjerntliggende regioner, men i sitt eget område er han stille.  Det truer stabiliteten og enheten i Nigeria. Han har prioritert bekjempelse av Boko Haram og andre militante grupper.

Åpne Dørers arbeid

Kristne i disse områdene opplever støtte fra kristne i andre deler av verden. Det oppmuntrer, styrker og trøster dem. De vet at de ikke er glemt.

«Huset mitt var helt nedbrent,» forteller Mary Lumumba. «Jeg gikk fra hus til hus for å tigge om litt mel til mat til mine barn.  Så kom Åpne Dører og ga meg 100 kilo mais. Gud er virkelig trofast. Må Gud velsigne alle som gav slik at vi kunne bli hjulpet!»

Åpne Dører har mange ulike prosjekter i Nigeria som kan hjelpe både enkeltmennesker, kirker og lokalsamfunn.