Verdidebatt

FN-utsending kalte utsagn fra Mahmoud Abbas for antisemittiske. TV-sendinger med samme innhold

FNs Midtøsten-utsending Nikolaj Mladenov kaller palestinernes leder Mahmoud Abbas for antisemitt. Det samme gjør Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. Bakgrunnen er at Abbas mener det er jødenes egen skyld at de er blitt forfulgt. Holocaust er deres eget ansvar.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nå har han beklaget dette, kanskje mest fordi uttalelsen ble offentlig kjent. Vi får tro det er oppriktig ment, men hans gamle doktoravhandling fra Moskva gir grunn til tvil

Men det er ikke bare Abbas som kommer i kategorien antisemitt. Magasinet Israel Idag/Israel Today gjengir jevnlig sitater fra arabisk TV. I nr 4-18 gjengis følgende fra medieinstituttet MEMRI, Middle East Media Research Institute, om hva som er sagt på arabisk TV: «Holocaust – den tullete historien som ble funnet på av jødene.»

Og dette: «Den tikkende bomben som er den palestinske befolkningen vil med tiden slakte jødene». Og en tredje: «Bin Laden og Al-Qaida er helt og holdent uten skyld i 11. september-hendelsene. Disse ble iverksatt av det israelske Mossad og USAs etterretningsbyrå.»

I samme nummer er det en interessant opplysning om at palestinerne truer med å boikotte USA. Det vil nok være verst for palestinerne.  PLOs sjefsforhandler Saeb Erekat skal ifølge Israel Idag har gjennomgått en livsviktig lungetransplantasjon i USA.  – Det er godt for ham at denne operasjonen nå ligger bak, slik at han fritt kan bli med på boikotten av Amerika, skriver bladet. Og vi kan føye til: Hadde boikotten alt vært iverksatt, ville han neppe ha fått operasjon i USA.

I samme nummer er med en artikkel av magasinets grunnlegger Ludwig Schneider. Han skriver at ifølge Bibelen sverget Gud bare en gang, og da sverget han ved seg selv, 1. Mosebok 22,16. Det var da han lovte Isaks etterkommere hele Kanaans land som evig eiendom, 1. Mosebok 17,8.

Striden i dag gjelder dette området. – Men egentlig handler det ikke om antall kvadratmeter med land, men om viktigheten av Guds ed, skriver Ludwig Schneider.

I oktoberutgaven i 2017 av samme blad var med en artikkel med opplysninger om Koranen som jeg aldri har lest før. Der står det:

«I Koranen er det flere vers som åpner med tre mystiske bokstaver: alif, lam, mim. Enhver muslim forteller at disse underfulle bokstavene, gjemmer hemmeligheten ved Dommedag, og ingen får vite hemmeligheten før Mahdis komme – den islamske messias.

Muhammed tilhørte en stamme som kom fra Jemen. Han var analfabet, og derfor tvang han to jemenittiske jøder, Zaid ben Thabet og Abdallah ben Salam, å skrive ned og formulere Koranen. Koranen består av to deler: Den første er en samling historier fra Torahen, plukket ut og oversatt av de to mennene. Angående denne delen sa Muhammed at «Koranen ble sendt dere fra et klokt og kunnskapsrikt folk». Den andre delen inneholder historier om Muhammed selv, en del han aldri fikk se.

Zaid og Abdallah var ikke glade for å måtte skrive Koranen, men tre dager i et fangehull uten mat og vann ga dem få andre sjanser. Dermed kopierte og limte de inn både fra her og der, skapte paradokser, blandet og stokket, til det ble en bok slik Muhammed ønsket seg. «Så vil jeg at dere skal slutte boken med et hellig vers fra deres mystiske bøker», sa Muhammed. ALM skrev de, og sa til Muhammed at dette var den største hemmeligheten av alle. Muslimer kjenner ikke betydningen av disse bokstavene, men de jemenittiske jødene vet det: Ain Lo Mamash – på hebraisk «det er ikke slik».

Etter at de var blitt tvunget til å omvende seg, var Zaid og Abdallah muslimer i det ytre, og fikk fra Muhamnmned ærestittelen Sakheb Jalik – respekterte venner. I sitt Brev til Jemen, viser Maimonides til Koranen som «Zaids Skrifter». I dag benevnes mange viktige islamske institusjoner med bokstavene ALM.»

Jeg har vanskelig for å tro at dette er uten grunnlag i kilder. Men jeg spør om noen av leserne av verdidebatt har noen kommentar til det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt