Kjærlighet med trusler?

Foreldrene står og ser på sitt lille barn som nå er blitt fire år. Tiden er inne til å fortelle henne den vanskelige sannheten om hvilke følger deres rettferdighet vil få for henne. Fram til nå har hun kun opplevd deres ubetingede kjærlighet, men nå er hun gammel nok til å høre hele sannheten - ikke bare den gode delen. For det er jo ikke bare nåde her i livet, men også sannhet og rettferdighet.

Det er på tide at kjærligheten balanseres!

De holder lille Eva i hendene, viser henne alle lekene som finnes i det flotte barnerommet hun har blitt så glad i, og spør om hun liker det hun ser. Hun smiler og svarer ja, og de forteller lille Eva nok en gang at de elsker henne høyere enn de elsker seg selv.

Men så tar de henne med til et nytt rom som de bygde samtidig med barnerommet. Dette rommet er det som balanserer kjærligheten med rettferdigheten og sannheten.

Her finnes ingen leker, men tortur-redskaper som lanser, spyd, og klubber. Rommet er glovarmt og bebodd av demoner og djevler som ser ut til å trives i flammehavet. Mor og far sier med sine kjærlige stemmer:

”Nå er du snart så gammel at du vil skjønne at du er slem og fæl. Hvis du etter det ikke vil elske oss, tilbe oss, følge oss, og sette oss over alt annet i livet ditt, - og du deretter skulle dø, eller at vi plutselig kommer hjem helt uanmeldt, - så vil dette rommet bli din evige bolig, og her vil du tortureres og pines i all evighet!"

Eva ser på sine foreldre, hjertet banker, og frykten kommer som en iskald foss og lammer henne. Hun klarer ikke helt å ta inn over seg hva hun nettopp har blitt fortalt. Etter en stund spør hun med redd, skjelvende stemme: "Men, jeg trodde dere elsket meg?"

"Joda" svarer de. "Selvsagt elsker vi deg, men vi er også rettferdige. Men bare velg oss, så unnslipper du alt det fryktelige vi må gjøre med deg om du IKKE velger oss!"

Her er en link til et tidligere innlegg ; Hvis helvete er virkelig

[ www.freshmind.no ]

[ www.nadekirka.no ]