Når næringsvirksomhet er et menneskerettsspørsmål

På tide med utfyllende opplysninger: En 3-del av omtalte reinbeitedistrikts vinterbeite, på Storheia på Fosen, er i ferd med å bli bygd ut til Norges største vindpark. Før saken er ferdigbehandlet i rettssystemet. Et brudd på et grunnleggende rettsstatlig prinsipp og dermed i seg selv en sak for VL. Detaljer følger, sitert fra en skjønnsrettsdom fra i fjor som ga utbyggeren medhold: «Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i fire vedtak av 7.juni 2010 konsesjon til følgende vindkraftanlegg på Fosen: ...Storheia vindkraftanlegg i Bjugn og Åfjord kommune. NVE ga i vedtak av samme dato konsesjon til følgende kraftledningsanlegg: 420 kV kraftledning Namsos – Roan – Storheia....» (Leseren skjønner at vedtaket gjelder flere vindparker og en ledning til, for full oversikt: kjennelseskjønnsrett15.aug2017 er offentlig tilgjengelig.) ...vedtakene ble påklaget. NVE fant ikke grunn til å endre eller omgjøre vedtakene og sendte saken til Olje- og energidepartementet for sluttbehandling (som) fattet vedtak i klagesaken 26. august 2013. ... Med hjemmel i oreigningslova § 2. nr. 19 ga departementet samtykke til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av vindkraftverkene ... Storheia med tilhørende 132 kV ledninger og 132 kV samordnet nettilknytning sør for Roan.»

Hvorfor klage på disse vedtakene? Ser ut som en grundig prosess forut og verden trenger mer fornybar energi? Fordi de bryter med grunnleggende urfolks- og dermed menneskeretter. La oss gå videre i dommen fra i fjor, som drøfter dette og la oss konsentrere oss om FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Grunnloven § 108 «er ment å samsvare med denne»: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Men å legge beslag på en 3-del av et vinterbeite står da ikke i strid med dette? Mener skjønnsrettsdommen fra i fjor. Mener ikke undertegnede og Sør-Fosen reinbeitedistrikt ved f.eks. lederen Arvid Jåma: vil føre til at en av de 3 enhetene som utgjør gruppen med alt for stor sannsynlighet ikke vil kunne drive videre, noe som igjen etter hvert vil gå utover de 2 resterende enhetene, ettersom de er avhengige av hverandres samarbeid. Men vi snakker om reindrift, hva har dette med «språk, kultur, samfunnsliv» når dagens drivere ikke engang snakker samisk? Fordi opprettholdelsen av reindriften er en grunnleggende forutsetning for opprettholdelsen av det som nevnes i paragrafen. Desimeres denne, vil grunnlaget for samisk kultur, identitet osv. gradvis opphøre. Dette blir ikke tilstrekkelig vektlagt i dommen, som derfor er feil.

Som leseren skjønner av det lange avsnittet som presenterer saken: den er omfattende og har blant annet medført konsekvensutredninger av varierende kvalitet: noen har trukket holdbare logiske slutninger av undersøkelsene de har foretatt, andre ikke. Men som dere ser: dette dreier seg grunnleggende om urfolks- og dermed menneskeretter. Det er denne saken som dags dato står i fokus for alt for mange tilsvarende, hvor arealene for reindrift blir truet med innskrenkninger på grunn av vindparkutbygginger. At en i utgangspunktet miljøvennlig og fornybar kraftproduksjon på denne måten i dag utgjør en trussel mot samenes rett til – eksistens – er absurd og kan være vanskelig å ta inn over seg. Derfor er det medienes oppgave å beskrive denne problematikken så grundig som mulig, slik at offentligheten får et bedre innsyn i den. Vårt Land bør ombestemme seg i forhold til sine prioriteringer og møte opp i retten.