Guds hemmelig rom

Det finnes mye mellom det man kan og det man forstår. Det man kan heter kunnskap, erfaring, kompetanse. Det man forstår heter syn, hørsel, lukt, følelser.

Når Sephen Hawkins hevder at det ikke var Gud som står bak Big Bang, så hva er da Big Bang, og hvorfor skjedde dette hvis dette ikke har et formål? Hvorfor kan vi da leve på planeten vår, hvor ingen har klart å dra så langt enn satelitten vår ?

Er Big Bang noe man kan, eller noe man forstår ? Er det noen som står virkelig å lage bilder av Månen for at ateister hevder at ingen Gud kunne ha skapt dette ? Om jeg var en gud som kunne skape noe stort, da hadde jeg sagt " typisk mennesker, utaknemlige ! ".

Har personer som herr Hawkins kunnskap om Big Bang ? eller føler han at Gud ikke kunne stå bak bevegelsen av hele universet ? Fordi han titter med kikkerten ?

Han sa også at før den store eksplosjonen, så var det ingen muligheter for Gud å gjøre noe ? Har han aldri drømt, eller hatt mareritt ?

Jeg svarer på alle disse spørsmål. Jeg har svarene. Ikke fordi jeg mener at en ateist ikke kan utale seg om religion ( når det finnes milliarder av personer som har trodd og tror på Gud ), men fordi jeg har møtt Gud, flere ganger.

Jeg roper ikke på alles tak at Gud finnes, at jeg er gæren eller at kun Gud er villig til å prate med meg, alene. Nei, fordi Gud ønsker at vi må tro på det vi ønsker å tro. Jeg har opplevd så mye at jeg måtte rope på Gud.

Enhver tro er en del av sannhet, man tar ikke bort noe fra puslespillet. Nei, det er ikke nødvendig å si at jeg har alle svar, at jeg vet...

og du, ikke. Slike personer finnes. De heter diktatur. Det er ikke plass til diktatur i Guds hemmelig rom.

Jeg mangler en del av svarene, og jeg aksepterer dette, men er kommet et godt stykke nærmere et større bilde. Jeg klarer ikke å tenke at det finnes bare meg i livet, at jeg skal dø fordi jeg ble født. Det er like absurd som det er absurd å si at man er ateist fordi man tror ikke på Gud. Siden gud er alt og alle, da tror du hvert fall på noe, om det ikke er alt, så er det noe.

Gud var der før Big Bang. Og Gud hadde en god grunn. Han lurte på om utfallet. Lager jeg dette ? er det en god plan ?

Før det punktet så var det Paradiset. Så, ja han tenkte at vi måtte begynne et sted.Noe som følger det som står i Bibelen.

Der var det alt, og alle hadde sin plass.

Så, etter et eller annet som heter å " spise eplet" da var det ubalansert. Greit, det er akseptert å tro på at en eller annen har tullet med det som ikke skulle bli oppdaget, men måtte det stå at det var Eva ? Har ikke kvinner nok å gjøre ? må de i tillegg være det ikke det menn greier å stå for ?

Heter det ikke å ha ansvar ? Klarer ikke menn å stå ansvar for noen ting ? Ordet ateisme er jo oppfunnet av menn, kun for å slippe unna ansvaret de har, fordi de er en del av det hele. Beklager, selv om du ikke tro på Gud, så er du ateist, og det er nok for meg.

Derfor måtte Gud gjøre noe. Var det slik at en av de slutta å tro på Gud ? Om det er grunnen, å ha blitt ateist, da forstår jeg godt Gud. Jeg hadde vært lei meg.

Nå er det alt, og alle sammen i bevegelser. Mens vi fortsetter å være lei oss. Der har man fysikken. Vi er i en vansekelig fase, men nødvendig:

Vi er nødt til å stå for våre tro. Og de som tror, må la det være å tro at det bare finnes en gud. Gud er i farger. Så mange farger at det er plass til alt og alle.

Fysikken gir oss svar på mye, men ikke på alt, slik er Guds vilje. Tenk deg regnbue med masse andre farger. Slik kan ikke øynene våre se Gud. Man trenger troen for å føle at noe større har bygd det hele.

Å være ateist er også greit for Gud fordi Gud ønsker debatt. Derfor har man noe positivt, og noe annet er negativt.Ateister står i midten, men der er ikke Gud. Gud er jo alt og alle.Gud forby oss å prøve å ta ødelegge enten det positive eller det negative.Det bildet er i farger.

Kan det være mulig for en å bygge alt sammen ? Ja om man ikke ser dette med våre øyne. Man har såvidt klart å forklare at Kloden er en stor ball, så det tar tid for å komme til poenget mitt.

Derfor står det at man må frykte Gud. Hvis ikke, da er livet dødt. Da skjer det ingenting, da sitter du bare på sofaen.

Det finnes hypotesen, der ute, hvor Gud har noen kjemper som han skapte og som han kommer til å vekke. Er det noe man må tro fordi det er Guds ord, eller fordi det er det man ønsker å si for å flytte problemet enda lenger ?

Nei, om man forstår med hjernen vår, snudd mot vestlige verdier. Tenk at kjemper skulle bli vekket av Gud for å spise oss. Jeg har tenkt mye på myten. Men kom ikke lenger. Er jeg ateist ?

Jeg sier da at ateister finnes fordi de er personer som tror mest på det daglige livet. Det er krig, man dør, man føder nye barn, man må eller ikke jobbe. Så trenger man kjemper som eter mennesker fordi man ikke tror lenger på Gud ?

Hvorfor må det da være en Gud som har skapt alt sammen ? hvor står ateisten i bildet ? Finnes det noe høyere enn meg ? Det er jo regjeringer som styrer våre syn om livet. Slik må du leve, sier de.

Kan ateister ha det rett ? Nesten, da Gud er jo usynlig for alt og alle. Jeg har jo tvilt mye. Jeg innrømmer det. Jeg har vært ateist. Men det er som å ha regn lenge, da mister man forståelse av å ha en dag med sol og blå himmel.

Slik er det også med alle tro, alt man påstår, vet og kan. Vi er nå i en kjempevanskelig fase ; der alt og alle er diskutert. Hundens år er noe utfordrende. Man snur på alle steiner, og man kritiserer at det finnes steiner å snu.

Slik er Guds vilje. Noe alvorlig skjer der ute. Krigen i Syria er menneskets drøm. Mareritt for andre.En del ateister- de som i tillegg har penger og tro på at penger kan kjøpe og bygge alt- er der for å tenke seg langt der oppe. de skapte krigen i Syria, og det spiller ingen rolle fordi de ser oppe, mot stjerner. Mye av skatten går til det formålet. En drøm for dem, et mareritt for andre.

Mens verdens rom er målet for ateister som styrer verden, så er Guden jeg traff mange ganger et eller annet sted. Jeg klarer ikke å innbille meg at jeg har skapt et bildet av Gud som vet, kan og hører alt, fordi jeg tror på at noen kan dette. Nei, jeg vet ikke, jeg var ateist. Så etter første møte, da trodde jeg, jo. For det er helt noe annet enn det jeg kan tenke meg. Derfor må en være udmyk foran det store bildet.

Jeg kan nemlig ikke peke på et kart da kartet er ikke riktig verktøy, samtidig på grunn av at mange tror på Gud, og som har også en del av bildet... i hodet sitt. Men jeg vet at Gud finnes. Jeg var der, nok for å vite at det er helt umulig for oss å tro at vi er best på alt.

Det jeg lurer på er hvorfor må vi da bygge sannhet på verdier som kunnskap ? når kunnskapen vi har som mal er menneskeskapt ?

Er ikke det jeg skrev nok for en ateist for å vurdere at noe eller noen kan ha skapt alt og alle, selv før det ikke finnes noen ting- " før, så var det ingen verdens ting, det var mørkt". Er det ikke mørkt, hvor ingenting eksisterer, før du begynner å drømme eller ha mareritt ?

Så klart at det var ikke noe å se før. Men før alt var svart, der ønsker jeg å se. For før man sover, så må man gå til seng. Så hva skjedde før ?

Planen var for Gud å ha et Paradis som skulle vare i hevig tid. Noe har skjedd, ellers så hadde vi da sett hvordan Himmelen var. Så vi måtte ha det helt svart.

Finnes det da ingen del av sannhet i myter ? kan man være enig at sannheten er basert på myter ?

Det ser ut som en hel univers etter Big Bang, i mitt hodet. Finn ut hvordan drømmer eller mareritt oppstår i hodet vårt, og da finner du Guds hemmelig rom.