Nå...når...nårsk ? hvordan uttales man dette ?

Bra

Arm på fransk. Bra med s, takk. Jeg har to armer.Det hadde vært bedre å kunne dette ordet, først. For man blir armløse, virkelig. Tøffe tider å ankomme Norge med en minus 25. Oi, er det minus først ? så 25 ? Fire og førti, fire først , så før-ti etter på ? er ti før ? Bruk av riktig betoning for å unngå misforståelser. Tall i musikk er også litt av en historie når dirigenten er fra dålen. Ja, ikke lett å beskrive med ord hva en fremmed hjerne prøver å huske. Jeg satt likevel å finne takta fem og tjuge...mmh, sa han fem eller tjue...er det ? mens andre begynte igjen takta 25. Nei, jeg tror jeg prøvde å finne bortimot vel tall nitti et eller annet. Noen dialekter er heftige saker. Reversering av siffer er en lærepenge for innvandrer. Jeg valgt å kunne syltetøy. Jeg var interessert i å dra til Norge allerede i 1990, etter å ha sett et program om Lofotfisken. Fine skrei, eller torsk som henger på tørsk. Slik er det også med dialekter langt Nord. Marsjka sier de. Lære et nytt språk er nytt-ig, men man innbiller seg å miste IQ-en sin. Nyttig. Ikke nyttik. Så sylt og ikke sult. Sylt med e-en. Så tøy, eller er sylt-et-øy ? Har sylt ett øy ? Finnes det et øy som sulter ?

Assimil-metoden er perfekt om man har cd-en med. Men siden det er dyrt , så hadde jeg baaare boskja for å prøve å finne ut av det som stod. God helg, god heil. Jeg prøver fremdeles å finne ut av hvem som har rett. er det ingen som tørr å heve stemmen ? kultur koster. Man må si kåster, når man skal beetaale, mens det finnes øya Koster, med o. Veldig forvirrende blir man når man begynner faktisk å vise interesse for det norske språket. Her har du koostøøn. Nei koostèn.

Jeg sa " ei " da jeg traff samboeren min.Vi har h men kun på papiret. Og ikke tro at samboer som tar med deg ièm hjelper dai. Slik er det med norske, selvstendige kvinner. De lar deg pugge, vase i vasen. Vase er som kvikksand ved le Mont-Saint-Michel. Man må passe seg for ikke å bli lurt. Du har bare en chance til. Det er gøy å lære seg norsk, men det er tungt å finne metodikken da det finnes mange varianter. Det finns sjirker for metodikk, men de debaterer om andre boller enn de som staikes ièmmø. Jeg bruker litt sann rar skriving for å si at slik er ikke alle franskmenn som prater norsk.

Debatten som jeg synes viktig, handler om predikanter som holder tale i kirker. Jeg har ikke opplevd at de er der å si sjino, sjole. Nei, de sier Jesu. Nei, han heter vel Jesus. Du heter Ola, ikke Ol ! Men barn gjør det. De bryr seg ikke om utale.Til og med kolleger som bevisst sier at de er klare over at det er faijl- skrevet her som detalj. Jeg sier ikke detalj, men deteil- som hei, hvor e-en er en a. Så med a-er. Détail, fra å klippe, tailler. Man klipper så ser man de små detailene.

Etter så mange år, så har jeg kun hørt nå at , det var akkurat forrige uke, som en liksom oppdagelse- at nordmenn på tv-en sier nesten å i stede for a-er som står først i ordet. En åvis ? ja, der må jeg senke åkkå mye. Men det hjalp det. Det tar tid å være god på noe.

Bedre

Så jeg spurte vedkommende : hvordan kan man finne når fast heter fasst, og når fast er faast ? Jeg vet at man kan finne svar med ordet ball med Østfold dialekt, eller bilen fra Toten, men jeg sier ikke bull-jong. Det er ikke en okse- selv om de små posene har oksekraft. Det er eller ikke noe med boller, boler å gjøre.

Om dere ønsker mer påfyll av slike væske ( væske i væska hennes ? ) så er det en bouillon ( boion ) fordi det kommer fra bouillir, altså å koke. Så dere kan si nå kokevæska og ikke koke væska. Jeg tar da en koktvæska fordi det er kaldt ute. Kraft er greit, selv om man blir tynnere av å drikke kkun kraft om vinteren. Og så mye salt de har oppi.

Det verste der med kunnskap er når man vet at det finnes butt-tikker som heter Rema 1000, Rema tuuusen og ikke tussen. Det visuelle er viktig når man ønsker å lære om kulturen, men man må forte seg når vær og vind gjør samtalen umuuulig. Slike reklamer kan stå i veien for en. Blå lys, med rød bokstav.Så jeg lagret Rema 1000 i hjernen, fordi de selger saft jeg måtte blande med vann ( nei, jeg gjorde ikke det første gang jeg kjøpte saft ; jeg helte et helt glass med safta, gitt !, takk til Rema mil ). Reklamer selger jo produkt og bryr seg ikke om det viktigste, at saft må blandes med vatn. En ansatte har til og med trukket på knappen så alt som stod på rulleband datt ned. Helt sant. Så jeg måtte gå bak disken for å ta opp knust glass. Slik er verden vår, vi har ikke tid lenger å bry oss om det viktige.

Så var jeg der og da  arbeidsledig og måtte da dra til interview med en arbeidsgiver som satt på jobben sin som var  da et revmatismesykehus. Aldri hørt om. Jeg vet at vi har hjerneforkjølelser på fransk, men hva er revma for noe ? rev + ma + tiss ? Komisk, ikke sant ? Jeg noterte ned adressen, men etter noen få dagers erfaring- at det finnes Rema tusener overalt- så ble jeg forvirret igjen.

Nei, det finnes ingen Re(v)ma tusen like ved sykehuset på Lillehammer ! Dere kan dra dit for å se, butikken ligger lenger ned i skråningen. Men dere har likevel rema tusen like ved sykehuset i ordet revmatismesykehus, når man har kun lært og sett Rema 1000 i løpe av en måned. Ja, måned er også et ord som ikke er lett å finne som det heter. Jeg har hørt mån- edd, måned, månnt, månt, månnden, måntn... Kan dere bli enige, jeg prøver å notere ned.

Best

Her er jeg, med humoren min fordi det har hjulpet meg å le ut av slike pinlige momenter. Fem timer hver dag for å begynne med, pluss fem timer hjemme, i tre år. Sammen med folk fra Russland som sier " do " i stede for du, var jeg der å lære norsk. Jeg lo med en fra Eritrea om å ha det kosjelig.Åh så kosjeli. Ja, det var koselig å lære. Og vi prøvde så godt vi kunne.

På universitet, hjemme, brukte man en bok som handler om vafler.  40 sider om hytter, vafler, leiligheter, gå ut på kino, prate om vær og vind. Spiser nordmenn virkelig så mange vafler ? Ja, det gjør de.

Men man visste ikke det. Men siden læreren vår hadde nedsatt hørsel, så var kommunikasjon brutt fordi jeg trodde at hun spurte " Vafler noe ? " Slik det samme med revmatismesykehus. Vafler var kondisjonert, med bilder og alt. Siden hun ikke forstod oss, så spurte hun tilbake i godt norsk " hva for noe ? " som høres ut som " Vafler no". Så, jeg sa " ja, den der, hva sa du ? hva er det du sa ? " " Vaflåno ?"  Nå ! igjen. Fram og tilbake.

Det finnes nemlig ingen kokebok som advarer deg om nyansering i språket. Vafler må utales vafler, og hva for noe må være tydelig, ellers så få man klumper som en må sile med en " dørslag ".

Det finnes ingen lærer som tar problemet på alvor. At det finnes noen som ønsker virkelig å kunne norsk så perfekt at ingen på gåtå er der å spørre seg om en kommer fra England.

Jeg stod i haisånn , hei sann med en mann, i heisen, som spurte meg direkte : " er du fra England ? " Jeg hadde ikke sagt ett ord, nei. Det gikk åtte sekunder før han spurte om jeg var fra England. Vi stod stille. Jeg lurer fremdeles på hva som foregår hos enkelte. Hadde jeg sagt ja, hva så ? Eller hadde jeg sagt " nei " hva skulle være reaksjonen hans da ? Jeg smilte, svarte ikke. Jeg kom ut fra første møte med en nordmann med slik refleksjon, at nordmenn bare lever bak spørsmålstegn. Mens jeg står å vente på svar.