Seksuell trakassering, hva skjer?

Seksuell trakassering.

Hva skjer….?

Seksuell trakassering karakteriseres nå som en tilnærming fra mannen som føles ubehagelig, nedverdigende eller truende. Ikke bare i handling, men også i ord.

Vårt moderne samfunn har strenge regler for mannens tilnærming til kvinnen, og verre skal det bli. Terskelen for seksuell trakassering er på full fart nedover.

Det viktige vi nå må lære er å innrette oss på en ny kjønnsrelasjon.

Er vi mannfolk fremdeles belemret med et urinstinkt med hug etter kvinnen? I så fall må forholdet mellom mann og kvinne formes på nytt.

Ny viten dukker nå opp. 70 % av våre kvinner hevder å ha vært utsatt for seksuell trakassering. Ja, så mange som 29 kvinner på selveste Stortinget hevder det samme.

Siste år melder 314 politikvinner om uønskede seksuelle tilnærmelser.

Det hevdes at alle som varsler om trakassering eier sin egen historie.

Her lærer vi noe nytt!

Arbeiderpartiet hevder at alle anklager skal bli trodd.

Problemet er selvsagt da at etablerte rettsprinsipper må skrotes til fordel for en foretrukket intern vurdering av tillit.

Partsforklaringer faller da vekk.

Selv om Ap’s kvinnepolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt sier at «det må være lov til å gå på en smell», så hevder vår egen mor Brundtland å ha blitt trakassert da hun ble strøket på halsen av en kollega for 40 år siden.

Enda verre er det i partiet Høyre. Her vrakes det kontradiktoriske system fullstendig i og med at alle varslere tillates å fremstå anonymt og uten overgripers kunnskap om hvem, hva, hvor eller når noe skal ha skjedd.

Med andre ord kan den antatte trakassør ikke forsvare seg i tråd med hva vårt rettssystem er baser på. Dette er meget alvorlig, spesielt for et lovparti som Høyre!

Vi lærer altså nå at selv anonyme påstander er nok til å stoppe en politisk karriere, noe som forøvrig også kan tilsløre interne karriereknep eller mulige injurier etter Straffeloven.

Noen tror i tillegg at hyppige presseoppslag ytterligere sannsynliggjør påstandene.

Vår anonymitet skiller oss tydelig fra USA, hvor de fleste varslerne står frem med fullt navn. Der vises grusomme rettssaker på direkte TV med både de unge jentene og overgriper i salen.

Men hos oss er altså anonyme påstander tilstrekkelig til å sette i gang alvorlige prosesser!

Vi er tydeligvis på gyngende grunn på en ukjent arena og må stadig lære noe nytt.

Det synes som om en ny og ukjent form for kjønnskamp er i emning.

Noen sier hekseprosess, mens andre hevder at det er historisk betimelig at kvinner endelig skal bli hørt etter årtusen med nedverdigende behandling.

Det hevdes videre at trakassering ikke er en hersketeknikk, men et resultat av maktforskjeller.

Vi andre «normale» skal nå tilpasse oss en ny verden. Samtidig som vi må skue oss over skulderen i frykt for at vi tidligere skulle ha beveget oss i dette nye grenseland.

Kan fortiden innhente oss? En utenforstående profilert kvinne uttalte offentlig forleden: «Jeg hater menn inntil det motsatte er bevist».

Hele sakskomplekset er høyst forvirrende.

I Frp glemmer lederen utrolig nok at hun i årevis har fått varsler om overgrep.

I tillegg er det påtagelig at alle distanserer seg kraftig fra overgriperne og samtidig har en plutselig og enorm medfølelse for ofrenes ve og vel, uansett anonymitet og grad av trakassering.

Et reelt seksuelt overgrep er en uhyrlighet, men vi må ikke blindes!

Vi plikter å være årvåkne, basert på vår viten om de siste års mange justismord og falske anklager om overgrep som er avdekket i rettsapparatet.

Vi må heller ikke glemme de mange falske hevn bekymringsmeldinger til Barnevernet.

For øvrig dilter vi som ellers etter USA. Ikke slik å forstå at vi har en president som skryter på åpent TV at han pleier å gripe jentene i skrittet, og slippe unna med det.

Nei sannelig ikke. Men vi har andre problemstillinger.

Til tross for at varslerinstituttet hos oss har fått utviklet seg over lang tid og på mange områder, så hevdes det nå at mørketallene for overgrep er formidable. Mye ligger tydeligvis udetonert, noe som tilsier at vi vil få mange anklager fremover. I tillegg er myndighetene faktisk med på å presse potensielle varslere for opplysninger. I Tysfjordsaken trues det nå med bøter for dem som holder tilbake eventuell info som kan bidra til oppklaring av de mange påståtte overgrepene i bygden.

I tillegg melder flere områder seg på. Andre partier, organisasjoner, idretten, filmindustrien osv.

Så vel nye saker som gamle. Til og med Ingmar Bergmann trekkes nå frem som en potensiell overgriper ettersom han var langt over dobbelt så gammel som vår 20-årige Liv Ullmann.

Innen idretten trekker en svært populær bergensk sportsjournalist seg tilbake ettersom hans tjuagutts oppfostrede æreskodeks oppleves trakasserende i sminkerommet. Slik kan begrep som ‘ære’ settes i spill og lett desavueres etter behov og tilsmusses til fordel for mer passende anskuelser.

Spekulative metoder og fantasier kan fryktes fremelsket.

Vi har allerede erfart at politiet entrer fysisk teltene ved russefeiring og advarer omfavnende russ mot mulig trakassering.

Sverige forbereder et lovverk som forlanger et tydelig ja før man inngår intim kontakt.

Hos oss planlegges det nå seksualundervisning og oppfordring til varsling allerede i barnehagen.

Det vil antageligvis ikke være noe som forbauser fremover.

Allerede settes det spørsmål ved eventyr som Snøhvit som hevdes å oppmuntre til barnerov ved at prinsen vekker henne fra heksens søvn med et kyss.

Kan det hele bare bli tragisk? Kan det positive ved ‘#MeToo’ havne i bare fjas? Hos oss? Ja…!

Det spøkes allerede med om et signert samtykkekort i forkant kan være løsningen.

Kan vi på tampen spore fremtidige varsler eller trusler om varslinger?

Det er engstelse for det faktum at hver femte gjest drar ruset på byen i helgen.

Står vi oppreist, så er det i tillegg neppe vanskelig å tenke seg at forsmådde partnere i gitte situasjoner nå kan trigges og tolke en hendelse i fortid som seksuell trakassering.

Det faktum at en og samme hendelse kan oppleves totalt forskjellig fra mann til kvinne, kan heller ikke forventes å forsvinne over natten.

Vi vet også at vennesex er blitt vanlig og at enkelte spør seg om dette kan influere på antall varslinger.

Nei, dette blir sannelig ikke lett. Forhåpentligvis blir løsningen noe annet enn at vi til slutt må medisineres mot et av skaperverkets sterkeste drifter…..

Endre Dingsør

Skåbu