Samarbeid med lokale organisasjoner

Vi som jobber i forskjellige misjonsorganisasjoner har nylig mottatt Dignis og NORMEs årlige medlemsstatistikk. Den viser at antall norske langtidsutsendinger og misjonærer er gått ned fra 580 i 2015 til 529 i 2016. Rapporten viser også at mange organisasjoner prioriterer økonomisk støtte til lokale partnerorganisasjoner framfor egne utsendinger. Vi har i tillegg fått resultatet av en evaluering av Norads samarbeid med frivillige organisasjoner og i hvilken grad dette samarbeidet bidrar til å styrke sivilsamfunnet i de respektive utviklingsland. Evalueringen gir norske NGO-er gode skussmål, men konkluderer likevel med at lokale sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør er avhengige av pengestrømmen fra Norge og at samarbeidet med norske frivillige organisasjoner kan være gammeldagse og med skjevheter i maktrelasjonen.

Misjonsalliansen har i noen år tilpasset seg disse utfordringene. Vi har valgt nye samarbeidsmåter ute i prosjektene og endret på rollene mellom oss som norsk giverorganisasjon og partnere ute som mottakere. Vi er i dag en partnerbasert organisasjon som støtter selvstendige lokale organisasjoner i Sør. Vi vil utvikle relasjoner til lokale NGO-er, kirkesamfunn eller felleskirkelige plattformer som kjernepartnere. Det har resultert i mer makt og mer midler til de lokale partnerne – basert på gode, langsiktige erfaringer og gjensidig tillit.

Et tidsskille og strategisk vendepunkt kom ved etableringen av landkontor i stedet for større fellesskap av tradisjonelle utsendinger. Omstruktureringen var på ingen måte uttrykk for noen reduksjon av det diakonale arbeidet, men derimot en måte å skalere arbeidet for framtidig vekst. Misjonsalliansen ønsket tilstedeværelse på landnivå, men gjennom landkontor, og disse skulle stå friere til å samarbeide med andre partnerorganisasjoner eller interessegrupper enn det eksisterende organisasjonsform tillot.

Misjonsalliansen implementerer ikke lenger egne prosjekter, men jobber gjennom lokale partnere. Vi tror vi gjør dette best gjennom å støtte opp om strukturer og organisasjoner som er forankret lokalt, i og blant målgruppen for de prosjektene Misjonsalliansen støtter. En slik modell reflekterer våre verdier knyttet til likeverd og respekt for at folk er aktive aktører i egen utvikling. På den måten er vi med på å styrke sivilsamfunnet i Sør.

«Evalueringen viser at partnerne i Sør er like opptatt av det faglige og menneskelige fellesskapet som av pengene de mottar via norske partnere», sa Norad-direktør Jon Lomøy til Vårt Land i forrige uke som kommentar til den ovennevnte evaluering. Det kan vi bekrefte. Mange av Misjonsalliansens partnere etterspør kurs, opplæring og kompetansebygging mer enn penger, og det sier mye om seriøsiteten og ansvarsbevisstheten hos samfunnsbaserte grasrotorganisasjoner vi samarbeider med.

Det betyr imidlertid ikke at en direkte overføring av penger fra Norad til organisasjoner i utviklingsland (som Norad-direktøren antyder som en mulig løsning) skaper sterkere eierskap hos partnerne. Vår erfaring er at vi som en NGO og en sivilsamfunnsaktør er med og skaper trygghet og eierskap gjennom de tilbud av kompetanseskapende opplæring vi tilrettelegger. Dessuten gjør vi en jobb som garantist for at midlene benyttes på en god måte. Vi lærer hele tiden, og den læringen kommer partnerne til gode. Vi tror også at NGO-er som oss har et viktig bidrag i å knytte ulike organisasjoner sammen i nettverk som bidrar til samarbeid langt ut over det våre prosjekter legger opp til. I tillegg tror vi fortsatt på betydningen av å ha god kunnskap om lokale forhold, lokal kultur og språk.

Norad-direktøren har et poeng ved tanken på å sluse mer bistand direkte til partnere i Sør, siden så mye penger blir igjen i ulike ledd på veien fram. Men vi som en tilstedeværende NGO kan nå svakere og mer marginaliserte grupper og finne partnere som ikke oppdages av Norad.

Vi leter etter partnere som har sammenfallende interesser med oss, primært trosbaserte organisasjoner. De skal fortsette som seg selv, og vi skal ikke gjøre dem til «Misjonsalliansen-organisasjoner». Men vi kommer tettere på målgruppen når vi jobber gjennom slike lokale partnere - og uten å være en del av disse partnernes beslutningsorganer. Samarbeidet er bygget på tillit og er bærekraftig, og et viktig kvalitetstegn for disse lokale partnerorganisasjonene er evnen til å sikre at eierskap til prosjektet ligger hos målgruppen. Landkontormodellen gjør det dessuten lettere å trekke seg ut av et samarbeid dersom vi ser at en partnerorganisasjon utvikler seg i gal retning.

Andreas Andersen,
generalsekretær i Misjonsalliansen