Om å forstå begrepet: å handle fra et rent hjerte

Å tjene og frykte Gud

Jeg vokste opp som misjonærbarn. Som lita jente var jeg redd for at jeg ikke var bra nok, fryktet at Jesus skulle komme tilbake og hente sine, og at jeg skulle bli etterlatt helt alene. Mine foreldre, Hildora og Osvald Orlien, tjente som gode og hardtarbeidende misjonærer for de norske pinsemenigheters ytremisjon(PYM) i Kongo. Misjonens hovedoppgave er evangelisering og å etablere nye menigheter, samtidig med sosialt og humanitært arbeid. Jeg vokste opp ved misjonssykehuset i Kaziba i Kivuprovinsen, i den demokratiske republikk Kongo(den gang belgisk Congo) fra 1958 til1964. 12 år gammel i 1964, ble jeg sendt til Norge alene uten foreldrene mine. At mine foreldres misjonsgjerning var en altruistisk handling er klart, men var den også egoistisk? Altruisme er det motsatte av egoisme og kan forstås som en uselvisk og oppofrende handling, i sinnelagsetikkens tjeneste, uten å være opptatt av egen vinning. Egoisme trenger nødvendigvis ikke å være et negativt ladet begrep. Sett i et utvidet perspektiv handler egoisme om å sette egne grenser for verdier og personlige preferanser først. Er det ikke det vi alle gjør?

Kritikken av altruisme

Vi kjenner alle til historien om mor Theresa som den selvoppofrende kvinnen som viet sitt liv til tjeneste blant de fattige i Calcutta. Kritikken mot altruisme, som en kristenplikt, er at kristne holder seg for å være bedre enn alle andre. At det edle ligger i en selvutslettende kamp for et høyere mål. Oppgjøret med egen tro var for meg en nødvendighet for å komme videre i livet mitt. Det beste jeg tok med meg fra min barndom var å være noe for andre, til tross for at mine foreldre var fraværende lange perioder av livet mitt. Å hjelpe andre er sentralt innenfor andre ideologier/religioner og ikke spesielt for kristendommen. I arbeid, det være seg betalt eller ulønnet, så er det nærmeste jeg kommer et ideal, det jeg legger i; å handle fra et rent hjerte. Den største kritikken ser jeg som en rendyrket ensidig handling av enten: sinnelags-plikt- eller konsekvensetikken, uten en etisk refleksjon der alle tre er med. Sinnelagsetikken åpner våre hjerter, jussen, plikten og reglene, vekter konsekvensene av våre handlinger.

Altruismen i frivillighetens tjeneste

Dugnadsinnsatsen og ønsket om å gjøre noe for andre gjennom frivillige organisasjoner og lag er selve limet i samfunnet vårt. Stein på stein legger vi ned timer av ulønnet innsats for at ungene våre skal spille fotball, synge i kor, spille i korps, delta i speideren, danse ballett eller gå på ski. Hvem er de frivillige som vil ha med alle? I festtaler og når hederspriser skal deles ut trekkes frivillige opp på scenen og fremstilles som ildsjeler som brenner for en bedre verden. Sånn sett er vi tilslutt alle frivillige.

Å være ydmyk i møte med andre mennesker, du møter første gang, er viktig

Innsamlingsiveren etter å få givere og mer penger i kassa kan gå for langt. Jeg skal nevne et eksempel. En ivrig aktivist stoppet meg på gaten og bombarderte meg med spørsmål om jeg ville støtte deres gode formål. Da jeg forklarte at jeg allerede støttet mange gode formål, ble jeg konfrontert med at jeg ikke hadde medfølelse for andre lidende. Oppmerksomhetsbehovet, promoteringen for veldedige formål, viser kreativitet, oppfinnsom og smart reklame som får oss til å stoppe opp. Jeg følte meg presset til å gi og verve meg som medlem. Dette skjedde kort tid etter at jeg hadde mistet det kjæreste, jeg hadde i livet mitt. Det var provoserende å høre at jeg som bor i trygge Norge, er egoistisk og uten erfaring med vold. Jeg ble sint og forklarte at livet mitt tok en dramatisk vending nettopp på grunn av vold. I 2005 ble yngstesønnen Kristian på 18 år, et tilfeldig offer for blind vold og døde av skadene. 5 år senere i 2010 døde eldste sønnen Øyvind av kreft, 27 år gammel. Hvem aktivisten representerte er ikke så viktig for meg å få frem, det var presentasjonen og budskapet som var ubehagelig og skremte meg. Hendelsen er ikke glemt selv om jeg fikk en unnskyldning.

Jeg var sårbar og kjempet en kamp; 

For Kristian og Øyvind, fordi jeg ikke ville miste dem. Da alt håp syntes ute, ble min redning barnetroen. I min fortvilelse søkte jeg Gud. Et bevisst valg fordi jeg trengte noe som kunne lindre min smerte og gi meg håp. Det er vanskelig å forklare. Den roen jeg fant hjalp meg til å tro på kjærligheten som er sterkere enn døden. Offerrollen var aldri et alternativ, den ville jeg komme meg ut av og jeg trengte noe fast og framtidsrettet å arbeide for. Ondskap fins, men bitterhet, hat og hevntanker er ikke det som preger mitt liv. Frivillighetsarbeidet har fått en ny mening etter det meningsløse tapet jeg har opplevd. Arbeidet som frivillig gjør livet mitt rikere.

Mangel på tillit er et samfunnsproblem 

Om å handle, fra et rent hjerte, er et tillitsforhold både fra den som gir og den som mottar. Det kan være vanskelig å skille seriøse fra useriøse aktører. Spesielt er etterrettelighet påkrevet der det er snakk om penger. «Tiende» kommer av å gi en tiendedel av det vi tjener til gode formål. I min kristne oppdragelse var det noe man gjorde med glede og av plikt. Ikke alle kjenner begrepet tiende og vi har fått nye innsamlingstrender. Selve bærebjelken som kjennetegner vårt velferdssamfunn er bygget opp på tillit. Ingen av oss ønsker å bli lurt og utnyttet. Mister vi tilliten mellom mennesker, er vi på vei mot et kynisk samfunn.
Min tro sett i perspektiv:

En mors egoistiske kjærlighetsbønnerop til Gud, som er større enn meg selv, da det gjaldt som mest.