"Jeg var homo og dere tok imot meg"

Vil du lese en enkel bokanmeldelse, se her.

Oppmykning. Det er ingen tvil at det er skjedd en oppmykning i møte med homoseksualitet i Sveriges og Norges frikirkelighet. Ingen tenker på homofile samliv som straffbart og knapt noen regner homofili som en sykdom lenger. Ja, selv det å være homofil av orientering eller legning regnes i dag ikke som synd i frikirkelig sammenheng. Det er selve den seksuelle handlingen som er syndig. Likevel vil noen hevde at den moderne frikirkelige holdning er både destruktiv og går imot Jesu lære.

Anders Camenius og Johanna Wikberg er ledere for EKHO, et felleskirkelig tiltak som ble etabler i 1976 for å hjelpe hbtq-personer i kristne menigheter. De har lagt merke til den nye trenden med å ønske alle homofile velkommen som medlemmer. De registrer at det likevel ikke gis uten mulighet for homofile å delta i menighetens oppgaver. I Norge finner vi typiske eksempler på dette i Hillsong-menighetene og andre frikirker med ungdommelig appell. EKHO-lederne påpeker at definisjonen av homofili er å ha en lengsel etter å dele livet og seksuell nærhet med en av samme kjønn. Det handler om hjertets lengsel og tanke. Jesus deler ikke opp handlinger og hjertets lengsel, så enten må handlingen og legningen være syndige eller så er ingen av dem syndig. Meningsløsheten i å være kristen bare man ikke handler på det er en god analogi, når selve definisjonen av å være kristen er hvordan man handler.

Uholdbart. Dessuten så er det en uholdbar situasjon å være en del av menigheten og ikke få delta i oppgaver. Frikirkelighetens tanke om disippelskapet synliggjøres jo akkurat gjennom delaktighet i menigheten. Tenk å høre uke etter uke at alle må være med å delta, bare utenom deg fordi din synd er så synlig.

Niclas Öjebrandt skriver at dette er en uholdbar situasjon. En slik situasjon legger et tvangskrav på mennesker om å leve i sølibat. Et krav som blir en respektløs måte å behandle sølibatet. Sølibat er noe man er kalt til eller går inn i frivillig. Det er et hellig kall og en bestemmelse, ikke pålagt tvang av andre. Å legge dette som et krav på alle homofile har ført mennesker ut i desillusjoner, depresjon, motløshet og selvmord.

Hva med barna? Pastor Esther Kazen har et eget kapittel om hvordan frikirkenes behandling av homofili påvirker barn som vokser opp og finner ut at de er homofile. Sangene og ordene om at alle skal med, blir ofte så kontrastfullt i møte med en negativ tale om homofili at resultatet er redsel og selvutslettelse. Redselen for å bli ekskludert fører barn og unge ut i uærlighet og de presses til å leve som splittede mennesker. Barn kobler også dette fort sammen med et bilde av en Gud som ikke vil ha dem. Mirjam Olsson gir en sterkt personlig fortelling som illustrerer nettopp hvordan det er å vokse opp med denne splittelsen i sin egen kropp.

Kazen påpeker også at barna i dag har et større vern i den sekulære skolen enn i flere frikirker. Barn og unge som kjenner på romantiske følelser for personer av samme kjønn blir i skolen beskyttet av barnekonvensjonene, mens i frikirkene møter de ofte stillhet og negative ord. I møte med unge trer behovet for ny retning med all tydelighet frem.

Pastor Anna Berndes viser til en studie ved John Hopkins University i Baltimore fra i år. Statistikker fra studien viser sammenhengen mellom selvmord og lovgivningen i landet. Undersøkelsen ble gjort i aldersgruppen 15-24 år og viser at selvmord blant homo- og biseksuelle ungdommer er redusert med nærmere 134000 selvmordsforsøk per år, i takt med at delstater har tillatt likekjønnede ekteskap. Da skjønner vi også hva det vil si om menigheter endrer sitt offisielle standpunkt i møte med homoseksualitet. Det redder bokstavelig talt liv. Jeg tenker for meg selv hvor ironisk det er, at det ofte er frikirkelige og evangelikale kristne som går imot disse lovreguleringene.

Fruktene. Flere av forfatterne i boken påpeker at måten frikirkeligheten har møtt homofile på, har destruktive konsekvenser for homofile og mennesker i deres nære relasjoner. Likeledes kan de også peke på at der homofile møter et aksepterende miljø, så skjer det motsatte. Her er Eriks fortelling oppsiktsvekkende. Erik var med å starte svenske Medvandrere som ble bygd opp etter forbildet fra ex-gay-organisasjonene Exodus.

Exodus international startet på 1970-tallet og varte frem til 2013, da organisasjonen la ned. Exodus-organisasjonene har hatt profesjonelle fagteam og vært det stedet alle har kunnet peke til for vellykkede prosjekter med å få homofile helbredet, leve i sølibat eller tross sin homoseksuelle orientering, leve i heteroseksuelle ekteskap. I 2013 ba lederen for Exodus, Alan Chambers, om tilgivelse for all smerte ex-gay-organisasjonene har påført mennesker. Han ba om tilgivelse for skam og skyld de har påført homoseksuelle og for at man forkynte at en endring var mulig for alle. Men mest av alt ba han om tilgivelse for at mange har kjent at Gud ikke har akseptert dem og derfor mistet troen, og for at flere har tatt sitt eget liv på grunn av dette.

Dette viser med alvorlighet hvor ille kirkens tradisjonelle måte å møte homofile på er. Vi må ta innover oss hvor mislykkede og tragiske sporene er etter vår måte å møte homofile på i kirken. Kazen forstår at mye av det som sies om homofili i kirkene er sagt i omsorg, men mener det spiller ingen rolle. For uansett om det er meningen eller ikke, så skader det våre medmennesker når vi sier at homoseksualitet er synd.

Avstanden mellom synet på homofili i samfunnet generelt og i frikirkeligheten, er så stor at det begynner å bli vanskelig for kristne mennesker å leve i dette spennet, spesielt barn. Å lære på skolen at homofili er en av naturens mangfold på linje kjevhendte og høyrehendte, mens i kirken lære at det er unaturlig og syndig, vil etter hvert bli helt uholdbart. Når vi ser de enormt destruktive kreftene et negativt syn på likekjønnede relasjoner har og den positive effekten det har å omfavne det, så må man spørre seg samme spørsmål flere av bokens forfattere spør: Burde det ikke være en sammenheng mellom handlingens effekt og handlingens karakter av å være god eller dårlig frukt? Hvis fruktene av et benektende syn viser seg og stort sett være dårlig, mens et aksepterende syn viser seg å være bra, skulle ikke det si noe om treets kvalitet?

Hvilke frukter som er gode og hvilke som er dårlige kommer så alt for tydelig frem i Lena Frisells personlige og hjerteskjærende fortelling, der den som sto henne nærmest i troen, var den som sviktet henne. De som skulle tatt imot henne da hun ”kom ut”, var de som belemret henne med dårlig samvittighet og slik presset henne ut av kirken. Heldigvis skriver hun også hvordan det å ”komme ut” til slutt var det som satt henne fri: Fri til å ”komme hjem”.

Dobbel straff. Flere kan innvende at statistikkene viser at homofile par skiller oftere lag, de sliter mye mer med psykiske problemer og er oftere sett i relasjon til alkohol- og rusmisbruk. Når denne statistikken blir brukt som et eksempel på at homoseksualitet er unaturlig og bærer dårlig frukt, så faller dette under det Camenius og Wikberg vil kalle homofiles dobbelte straff fra firkirkeligheten. Alle er enige om at ektepar trenger all den feiring, omsorg og støtte man kan få av familie, venner og kirke for å mestre samlivet. Likevel feirer man ikke homofile par og gir dem ikke den samme støtten og omsorgen for sitt samliv. Er det rart denne gruppen sliter mer enn heterofile? Vi kan ikke la være å støtte homofile par i deres samliv og samtidig klandre dem for at de sliter.

Bibeltolkningsspørsmål. På en overbevisende måte viser flere av forfatterne at dette ikke handler om et bibeltroskapsspørsmål, men et spørsmål om bibeltolkning. Teolog Björn Cedersjö med doktorgrad i etikk, skrev en avhandling om frikirkenes syn på skilsmisse og gjengifte i Sverige fra 1940-1990. Det gikk fra absolutt forbudt til en "Guds gave". Cedersjö viser at de samme tolkningspremissene som førte til endring i synet på skilsmisse og gjengifte, kvinners rolle og slaveri er like mye bibeltolkningsspørsmål som synet på homoseksualitet.

Undertegnede viser at tolkningsperspektiver ikke er noe man bare benytter seg av når vi leser Bibelen, men noe som preger hele vår forståelse av hva som står skrevet. Jeg argumenterer for at det finnes to ikke-jamføre måter å lese Bibelens etikk på. Enten må man starte med alle budene og å overholde dem nøyaktig for å se hvilke verdier som utmeisler seg ved en slik etterfølgelse av Bibelens lover, eller så starter man med de større verdiene som Bibelen taler om og avviker fra enkelte bud, dersom de skulle føre til at de større verdiene ikke virkeliggjøres. Det vil si at dersom kjærlighetens frukter som håp, fred, glede og rettferdighet ikke virkeliggjøres ved å nekte homofile samliv, så er det mest sannsynlig heller ikke Guds kjærlighet som står bak et slikt forbud. Jeg viser også at skapelsesfortellingen ikke først og fremst prøver å fortelle oss at vi er skapt til samliv, men at vi er skapt til å forvalte alle relasjoner med jevnbyrdighet og kjærlighet. Pinsepastor André Jakobsson videreutvikler dette synet.

Skapelsen handler ikke om kjønnspolaritet. Jakobsson viser til at tolkningen av skapelsen som en fortelling om kjønnspolarisert ekteskap tilhører en kobling til tradisjonelle kjønnsroller. For hva er feminint og hva er maskulint? Kan ikke mannen i et ekteskap ha de tradisjonelle feminine egenskapene og vis a versa? Frigjøringen av kvinnene i ledelse er en klar nytolkning av de tradisjonelle kjønnsrollene og da kan vi ikke fortsette å tale om dem i skapelsesperspektiv. Skapelsesfortellingen taler ikke om kjønnspolaritet som tilskrives spesielle egenskaper for mannen og kvinnen, ettersom det faktisk ikke er polariteten som trekkes frem, men likheten. Selve poenget med skapelsesteksten er ikke å fremheve polaritet, men å fremheve likhet og medhjelperfunksjonen. Skapelsen handler om at vi er skapt til å leve likeverdig, i kjærlighetsfulle og symmetriske relasjoner. Dette har også alltid vært kirkens tradisjonelle tolkning av skapelsesfortellingen.

Bibelen taler heller ikke om en fysisk enhet det der står ”ett kjød”. Det handler om slektskap, samhørighet og fellesskap. Dessuten taler Bibelen om Gud og Israelsfolket som ett kjød og da taler den ikke om noe fysisk seksuell forening. Hvis vi leser skapelsen som en heteroseksuell fortelling, står man i fare for å lese mer inn i fortellingen enn det Bibelen har ment. Teksten handler ikke om heteroseksuell seksualitet.

Videre viser også Öjebrandt i et eget kapittel hvor tydelig det er at Bibelen kun henvender seg til utnyttende og egoistisk homoseksualitet og ikke trofaste, likeverdige og livslange homofile relasjoner.

Det også et tankevekkende spørsmål pastor Robert Eriksson stiller, angående hvor sikker kunnskap fornuften kan gi oss. Når vi vet at dette er et bibeltolkningsspørsmål, så vet vi også at det er med vår fornuft at vi konkluderer som vi gjør. Våger vi å stole så voldsomt på at vi med vår fornuft kan utestenge en gruppe mennesker på grunn av våre bibeltolkninger, når vi vet hvor mye skade denne tolkningen utgjør for så mange mennesker?

Evangelisk inkludering. Prest i den finske evangelisk-lutherske kirke Emma Audas og forfatter Patrik Hagman bidrar kanskje med noe av det viktigste, hva gjelder en evangelisk visjon for menigheters inkludering av homofile og generelt hbtq-personer.

De forankrer sin refleksjon i hjertet av troen: Fader, Sønn og Hellig ånd. Gud skaper oss, frelser oss og opprettholder oss. Seksualiteten er ikke noe som kan holdes utenfor Guds gave til opprettelse og forsoning, men seksualitet er også det stedet hvor synden er tydeligst i vår verden. Seksualitet kan være dårlig og godt på mange ulike måter og det handler absolutt ikke om hvilke kjønnskombinasjoner som bruker den. Seksualitet er et risikoprosjekt, fordi vi kan såre og selv bli såret, og nesten alltid har seksualitet et snev av prestasjon, frustrasjon og utilfredsstillelse ved seg. Fristelsen til å bruke seksualiteten som egennytelse og selvbekreftelse er der i alle forhold. Fristelsene er de samme, enten man er to menn, to kvinner eller en mann og en kvinne.

Seksualitet er trøblete og det har den alltid vært kirkens historie og i Bibelen. Jesus gir lite eksplisitt undervisning om seksualitet, men at han taler mye om opprettelse for mennesker som opplever problemer rundt sin seksualitet.

Augustins uttrykk om å elske synderen, men hate synden blir stadig misbrukt. Rent teknisk så kan man kanskje gjøre det, men i praksis er det alltid krenkende og fordømmende. Uttrykket brukes nesten alltid for å legitimere det å peke ut noen andres synder. Men Augustins mening var å si at vi må elske hverandre framfor alt, når synden kommer uttrykk i våre liv. I kristne menigheter er ikke synd noe vi tilskriver hverandre, men noe vi møtes i, skriver Audas og Hagman.

I en utilgivende verden skaper synd splittelse og fiendskap, men i kirken skal synden erfares som opprettelse. At våre menigheter møter mennesker som lever i likekjønnede samliv med åpenhet er livsviktig for kirkens vesen. Ikke for at kirken skal være tolerante og å ønske velkommen tross alt, men for at disse menneskene hjelper oss å se klarere hva det betyr å være mennesker. De viser hvordan sann kristen befrielse ser ut og hva det i fellesskap betyr å være Kristi kropp.

Problemet med at kirken krangler om dette spørsmålet, er at vi blir dårligere i å forstå hva synd er. Foruten at diskusjonen utpeker en gruppe som syndige, blir synd å forstå som noe noen andre gjør. Men poenget med å prate om synd er å hjelpe oss å forstå hvorfor våre liv er så komplisert som de er. Det er ikke vår oppgave regulere synd ved å dømme folk. Vår oppgave er å tilbe sammen.

I siste kapittel viser også pastor Robert Eriksson oss at det er få andre enn hbtq-personer som kan vise oss hva det betyr å være menighet. Å være menighet stammer fra det greske ordet ekklesia – og være kalt ut av mengden. Da Paulus skrev at vi ikke skammer oss over evangeliet, så var de fordi det lå en reell skam i det å tilhøre en Messias som ble drept på et kors – det var latterlig. I dag er det hbtq-personer som mer enn noen andre forstår hvordan det er å bli kalt ut av mengden, å være annerledes og redselen for skammen det vil påføre dem.

Hvor lenge? Så hvor lenge skal lokalmenighetene være stille om temaet? Stillhet kan ha sin nytte i en reorienteringsfase, men stillheten kan ikke vare for evig, er oppfordringen boka som helhet kommer ut med. Stillheten kan heller ikke forsvares i møte med våre samarbeidskirker i verden, påstår Lisa Aarlbrandt, som har jobbet med pinsebevegelsens ytremisjon og det svenske misjonsråd. Helt til slutt i boka har redaktør Tomas Poletti Lundström satt opp forslag til samtale som er veldig nyttig for alle menigheter som ønsker å bryte stillheten rundt temaet. Jeg vil anbefale alle pastorer og prester i Norges frikirkelighet å kjøpe denne boka, lese den og la den føre til handling og samtale i menigheten.

Jesus fortalte en lignelse en gang, hvor han impliserer seg selv og sier: ”Det du gjorde mot en av mine minste, det gjorde du mot meg.” Vi skal dømmes etter hvordan vi behandlet de utstøtte og annerledes. Hvordan kommer frikirkene i Sverige og Norge til å dømmes?

Som en oppfordring til alle frikirkelige menigheter i Sverige Norge vil jeg sitere fra pastor Robert Eriksson:

"Vi kan aldri kalle oss inkluderende om vi ikke kan støtte og hjelpe alle, til og med homoseksuelle som vil leve i livslange kjærlighetsrelasjoner. Det holder ikke med toleranse. Toleranse er ikke den samme kjærligheten Jesus viste. Kjærlighet i Jesu ånd kaller oss til å gå forbi toleransen og over til å ønske det samme for andre som vil ønsker for oss selv…

Tenk å få se mennesker vokse i sine relasjoner og finne en plass i menighetens tjeneste som vi er kalt til, uansett legning. Det kommer til å skje, dersom vi ønsker hverandre velkommen."

.........

Välkomna varandra

Kapitler og medvirkende forfattere:

Forord

Tomas Poletti Lundström – redaktør

Doktorand i religionshistorie og skribent. Tidligere ansatt på Evangeliska frikyrkan Sverigekontor, blant annet som prosjektleder for festivalen Frizon.

En ohållbar situation – Utgångspunkter, problem och utmaningar

Niclas Öjebrandt

Forkynner og bibellærer med mange års erfaring som pastor i Evangeliska frikyrken og pingsrörelsen. I dag hører han hjemme i Immanuelskyrkan (EFK) i Örebro.

Med min kropps alla porer – I visshet om att Gud har tänkt med precis så här

Mirjam Olsson

Statsviter, oppvokst i Umeå og bor i Stockholm. Har blant annet sittet i EFK UNG´s styre og i Frizon ledelsesgruppe. Er nå medlem i en menighet innen Equmeniakyrkan. 

Trohet till Ordet – Biblisk grund för att bejaka samkönade relationer

Thomas Erlandsen

Tidligere pastor og forstander for pinsemenigheten Filadelfia i Tromsø. Arbeider nå som undervisningsleder i Stokke kirke i Vestfold.

Synliga i forsamlingen – Förandring och varaktighet i frikyrkelig etik

Björn Cedersjö

Teologisk doktor i etikk og direktør i Sveriges kristne råd. Tidligere lærer ved Örebro teologiske høyskole, samt studentpastor og menighetspastor.

Komma ut, bort och hem

Lena Frisell

Pedagog, foreleser og prosessleder innen normkritikk og hbtq-spørsmål. Har hatt ulike ansettelser på riksnivå innen Evangeliksa frikyrkan, Baptisternas ungdomsforbund og Equmenia.

Här är alla välkomna – Församlingens uppgift i världen

Anna Berndes

Pastor i Immanuelskyrkan i Stockholm (Equmeniakyrkan), arbeidsleder for menighetens diakoni og pastor i Universitetskyrkan.

Vad fördömer Bibeln – Bibeltexterna i möte med vår tids samkönade relationer

Niclas Öjebrandt

Nu är jag fri – Medvandrarna och försöken att bli ”frisk”

Erik

En av grunnleggerne til det nedlagte nettverket Medvandrarna, en organisasjon som oppmuntrer kristne homofile til å be om helbredelse eller å leve i sølibat, ettersom likekjønnede relasjoner ansås å være uforenelig med Bibelen.

Upprättad och försonad – Sexualitet och den kristna teologin

Emma Audas

Doktor i systematisk teologi og prest i Evangelisk-luthersk kirke i Finland

Patrik Hagman

Dosent i politisk teologi og forfatter, virksom ved Åbo Akademi

Evangelium för alla – Skapelsens ordning och Guds velsignelse

André Jakobsson

Pastor og forstander for Sävaråkirken i Sävar, Umeå. Menigheten er dobbeltilsluttet pinsebevegelsen og Equmeniakirken.

Låt barnen komma till mig – att vara ung och homoseksuell i frikyrkan

Esther Kazen

Pastor og forsamlingsforstander i Flatåskirken, Göteborg (Equemeniakyrkan). Er også engasjert i spørsmål som berører kirken og feminisme.

Den svenske tysnaden – Samarbete med kristna i andra delar av världen

Lisa Aarlbrandt

Rådgiver for likestillings- og rettferdighetsspørsmål på Världsnaturfonden WWF. Har i mange år arbeidet med kirkelig utviklingsarbeid, blant annet som offiser på PMU og Svenske misjonsrådet.

Välkomna varandra – Förhållningssätt för en frikyrka i rörelse

Robert Eriksson

Pastor og forstander i Betlehemskyrkan, Göteborg (Equmeniakyrkan). Forfatter til fire bøker og musiker som oversetter lovsanger.

Vägen vidare – Samtalefrågor, Födjupningstips och kontakt

Tomas Poletti Lundström – redaktør