«Cherry picking» og kristen moral

Jeg har forståelse for Alf Gjøsunds refleksjoner i Vårt Land-artikkelen «Historiesjåvinismen» (4.11.17), hvor han hevder at fordømmelse av religionshistoriske skikkelser kan være urettferdig – enten det gjelder Martin Luther eller mosebøkenes Gud. Disse var ifølge Gjøsund produkter av sin egen tid, endog profeten Muhammed med sin barnebrud på 9 år. Og han skriver at vi overser «at om hundre år er det vi som blir bedømt i lys av ny innsikt og en endret kultur. Vi vil falle så fullstendig igjennom, enten vi heter Fragell, Eia, Herbener eller meg selv.»
Dette er et relevant perspektiv på utviklingen av etikk og livssyn, en viktig distansering til den tekst- og tradisjonsbaserte fundamentalismen. Men er det ikke likevel noe ved denne strategien som er for pragmatisk, i forsøket på å bevare fasade og ærbødighet? Blir vi ikke også offer for et dobbeltspill med symboler og idealer som kan legitimere tildekking av hendelser og fenomener som vi nettopp burde tatt et åpent oppgjør med? Bør man i den katolske kirke måtte tenne lys og tørke tårer foran en helgen som man ved en senere tilfeldighet får vite egentlig var en brutal horebukk? Burde man ikke i tillegg til å ha pugget Luthers lille katekismus i skoletiden, også ha gjennomgått hans tekster om jøder, bønder og kvinner for å fremheve det gale og skremmende ved hans villfarelse? Når man lovpriser den kristne misjons suksess på flere kontinenter, burde man vel samtidig pekt på utryddelsen av den lokale kultur. Og hva med vårt eget dagsaktuelle kirkeliv? Hvor effektiv er kritikken av Jan Hanvold og Svein Magne Pedersen, når ledende skikkelser både i Den norske kirke og frikirkene stiller opp hos Oslo Symposium og i andre felleskristne stevner hvor disse og andre med tilsvarende praksis står på talerlisten? Vil ikke det pågående dobbeltspill bidra til at tusener av troende på dette vis også anser Visjon Norge som legitimert av kjente og seriøse kristne? Og vil menigheter om hundre år valfarte til Sarons dal for å hedre minnet om Aril Edvardsen som innførte den populære og folkelige trosbevegelsen i Norge, men som baserte sin suksess på Troens bevis, helbredelser og demonutdrivelser i u-land.
Med andre ord: Server gjerne de søte kirsebær, men advar både mot umoden og overmoden frukt!