Reformasjonens forutsetninger

HVA VAR DET egentlig som hendte? Hvordan kunne lyden fra de svake hammerslagene som naglet 95 teser til en kirkedør i Wittenberg (om Luther da virkelig spikret dem opp der, de fleste forskere i dag tviler på det) vokse til en slik rungende torden? Hvordan kunne en munk slite både kirken og Europa i to?

Historien om Martin Luther og reformasjonen begynner med et annet uvær. En sommerdag 1505, da den unge jusstudenten Martin Luther var på vei til universitetet, ble han overrasket av et tordenvær. Lynet slår ned rett i nærheten av ham, og skrekkslagen roper han ut til den hellige Anna, jomfru Marias mor, og ber henne redde ham. Hvis hun hjelper ham i nøden, lover han til gjengjeld å bli munk.

Målet var reform. Han overlever – det er tross alt ganske sjelden at folk dør av tordenvær – og som han har lovet, slutter han seg til augustinerordenen et par uker senere. Der fortsatte han å studere, men nå teologi. I 1512 ble han både doktor i teologi og prest, og begynte å undervise ved universitetet i Wittenberg.

Tesene som han noen år senere trolig ikke spikret opp, men i stedet sendte i brevs form til sin
biskop, gjaldt avlatshandelen som ble bedrevet av dominikanermunken Johann Tetzel. Luthers mål var å reformere kirken, ikke å splitte den, og han satte spørsmålstegn ved handelen med avlatsbrev. Var den virkelig i overensstemmelse med kirkens lære? Samtidig merker vi allerede her hans skarpe tunge og drevne retorikk i de provoserende kommentarene om
kirkens store rikdommer.

En av mange. Luther var ikke alene om å kritisere den katolske kirken på denne tiden. Det var mange intellektuelle og kirkelige profiler som gjorde det. For å sitere åpningslinjene til historikeren Owen Chadwicks studie av reformasjonen: «I Vestkirken på begynnelsen av 1500-tallet ropte enhver som betydde noe på reformasjon.» Kritikken dreide seg ikke så mye om det som foregikk i de enkelte menighetene, men om pengene og politikken høyere opp i hierarkiet.

I middelalderen hadde andre teologer stått frem med ideer som lignet Luthers, for eksempel Jan Hus i Böhmen og engelskmannen John Wycliffe, som begge virket på 1300-tallet. Men ingen av dem fikk særlig gjennomslag, hverken politisk eller blant folket. Kirken dømte dem til kjetterbålet – i Wycliffes tilfelle etter hans død – og det var slutten på den historien.

Hvorfor nå? Hva var det som var annerledes denne gangen? Hvorfor fikk Luthers budskap sånt gjennomslag – og hvorfor endte ikke han på kjetterbålet?

Etter at de 95 tesene hans var blitt avvist, ble Luther mer radikal i sin kritikk av den katolske kirken. Angrepene ble stadig mer hatefulle, og snart var konfrontasjonen uunngåelig. I 1521 erklærte pave Leo X Luther som kjetter. Likevel ble han hverken arrestert eller hysjet ned.

Fyrstemakt. Grunnen var at Luther sto under beskyttelse av kong Fredrik den vise i kurfyrstedømmet Sachsen, der Wittenberg lå. Den europeiske storpolitikken på denne tiden var et spill mellom keiseren, lokale fyrster og paven. At Luther kunne beskyttes til tross for at både paven og keiseren ville kvitte seg med ham, var et tegn på at en ny europeisk orden var i ferd med å ta form. Lokale fyrster fikk større makt og selvbestemmelse.

Det var også en politisk grunn til at mange fyrster lot seg rive med av Luthers budskap. I den nasjonale politikken knivet fyrsten, adelen og kirken om makten, og reformasjonen ga fyrsten en sjanse til å øke sin egen makt på kirkens bekostning. Bruddet med Rom innebar at kirken ble nasjonalisert og lagt under fyrsten, noe de dro fordel av, både Danmarks Christian 3., Sveriges Gustav Vasa og Englands Henrik 8.

Teknologisk gudegave. Når Luther ikke lot seg hysje ned, skyldtes det også boktrykkerkunsten. Luther var en dreven skribent, og siden han skrev på tysk, kunne han leses av vanlige folk. Men han trengte også å få spredd tekstene. I middelalderen hadde tekstproduksjon skjedd med mye møye og besvær i klostrenes skriptorier. Men da Johann Gutenberg utviklet den mekaniske trykkpressen, ble forutsetningene grunnleggende forandret. Mellom år 1460 og 1500 ble det trykket flere bøker i Europa enn det som til da hadde vært produsert av skrivere i løpet av hele middelalderen.

Luther så på den nye teknikken som en gave fra Gud, og det var kanskje ikke helt tilfeldig at hans reformasjon, i likhet med boktrykkerkunsten, begynte i Tyskland. Boktrykkerne sto i kø hos Luther, klar til å spre hans neste bestselger utover Europa. Bare i hjembyen Wittenberg var det sju trykkpresser som beskjeftiget seg med dette. I årene 1517–20 skrev Luther tretti pamfletter som ble distribuert av drøyt tjue trykkerier og til sammen ble solgt i over 300.000 eksemplarer. Han var sin tids ledende skribent. Selv om motstanderne hans virkelig skulle greid å få tak i ham, ville de ikke klart å brenne bøkene hans i samme takt som trykkpressene spyttet dem ut.

Gjennomført ovenfra. Men selv om det var mange som leste og ble påvirket av Luthers budskap, betydde ikke det nødvendigvis at de store masser lot seg overtale – eller engang forsto hva saken gikk ut på. Kirkekritikken på 1500-tallet gjaldt som sagt først og fremst det kirkelige hierarkiet, ikke det lokale menighetslivet.

De fleste synes å ha vært fornøyd med fromhetslivet, inkludert messer på latin, klostre og det kirkelige botssystemet.
Reformasjonen ble gjennomført ovenfra, av fyrstene, og påfallende ofte mot folkets vilje. På 1500-tallet raste en rekke opprør mot den svenske kongen Gustav Vasa, og kongens lutheranisme var blant grunnene som misfornøyde undersåtter viste til.

I tidens strøm. Luther levde midt i en europeisk brytningstid. Tekniske gjennombrudd som boktrykkerkunsten snudde opp ned på både informasjonsflommen og dannelsesidealet. Fyrstene søkte selvstendighet fra kirke og keiser, og etterstrebet en sterkere enhet innad i landene sine. Byene vokste i styrke, og pengeøkonomien vokste frem parallelt med føydalsamfunnet.

Midt i alt dette går en bekymret munk til kirkeporten i Wittenberg for å spikre opp tesene sine. Han er frustrert over hvordan en annen munk i trakten legger kirkens avlat ut for salg. Som den akademiker han er, vil Luther ha en disputas: en intellektuell debatt der de teologiske argumentene omhyggelig kan veies og måles. Men tiden vil noe mer. Ekkoet av hammerslagene bæres over Europa av tidens vind, og vokser til en kraft som omskaper kongedømmer, den europeiske kulturen og kristenheten.

(Oversatt fra svensk av 
Christian Heyerdahl.)

Joel Halldorf, Lærer i teologi­historie ved Teologiska Högskolan, Stockholm