«Vi går da ikke rundt med det samme blikket på verden som vi gjorde som tenåringer» er Syvertsens påstand.
Det ville være trist om vi ikke utviklet oss med årene. Erfaringer har i hvert fall gjort noe med meg. Å være ung og påståelig med hardtslående argumenter, var vel ikke bestandig særlig overveide. Det manglet ofte på toleransen og respektem for andre.
I dag snakker jeg oftere i små bokstaver. Vanligvis er livet ikke bare sort/hvitt. Erfaringene har gjort at jeg etter hvert har blitt ført til større respekt for mine medvandrere og det de står for.
Selvsagt er jeg ikke ung lenger, men jeg faller likevel ned på det dikteren Dagny Tande Lid skrev i et av sine dikt. At hun opplevde i eldre år at et hjørne av hennes hjerte var ennå tyve år. Den holdningen har hjulpet meg i samtaler over generasjonsgrensene. For det første synes jeg at jeg har blirtt flinkere til å lytte til andres argumenter uten å påstå at andre snakker og skriver TØV. Og for det andre den lille delen i mitt hjerte hjelper meg til å forstå ungdommen. Jeg gleder meg når barnebarna stikker innom. Det blir ofte samtaler om det som rører seg utenpå og innenpå hos oss. Derfor gir jeg også Sissel Gran litt rett, men synes hun strekker ungdommen vel langt. Jeg klarer meg fortsatt med «ungdomshjørnet».