Verdidebatt

Vår olje oversvømmer USA

Houstons har nettopp opplevd tidenes verste uvær. Nå står Florida for tur. Orkanen «Irma» vil bli den sterkeste som noensinne er målt i Mexicogulfen. Ekspertene mener at det er en sammenheng mellom menneskepate klimaendringer og styrken i uværet som «Irma» og «Harvey» har bragt med seg. Norges er verdens 7. eksportør av klimagasser. Det er vår olje som nå oversvømmer gatene i USA.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Orkanen Harvey Orkanen brakte med seg død og ødeleggelse til USAs østkyst. Foreløpig er 12 mennesker funnet døde, mange flere vil bli funnet når flomvannet trekker seg tilbake og oppryddingsarbeidet kommer i gang. De fysiske skadene er enorme. Mange titusen hus er knust og infrastruktur som veier, jernbane, elektrisitetsnettverk er smadret. De økonomiske kostnadene er astronomiske. I følge analysebyrået Risk Management Solutions (RMS) kan oppbyggingskostnadene ligge på mellom 70-90 milliarder dollar. Mens Houston kjemper med etterdønningene etter Harvey, er nå superorkanen Irma på vei inn over Florida og flere karibiske øyer. Irma har en styrke på fem. Det er umulig å beregne hvor store ødeleggelsene blir. Men det vi vet er at Irma vil ta liv, gjøre mange tusen mennesker hjemløse, og legge infrastruktur i ruiner.

Eksperter mener at menneskeskapte klimaendringer forsterker orkaner som Harvey og Irma. Den anerkjente professoren Michael Mann har beskrevet hvordan menneskeskapte oppvarming forsterket skadene. Det Mann spesielt peker på er at et varmere klima gjør stormer mer intense før de treffer land. Temperaturen i regionen der Harvey herjet har økt med ca. 0,5 grader over de siste tiår (fra 30C til 30,5C). Når lufttemperaturen over havvann øker, forsterker det både vindstyrken og mengde med regn som orkaner bringer med seg.

Også andre steder på kloden ser vi at naturfenomener gjør økt skade. For eksempel er monsun-regnet blitt kraftigere mange steder. I en studie utført av Asian Development Bank hevdes det at 130 millioner mennesker i India, Pakistan og Bangladesh risikerer fordrivelse som følge av klimaendringer. Det er vanlige folk som rammes, og fattige folk i fattige land er ekstra sårbar nettopp fordi de er fattige og fordi staten i mindre grad er i stand til å hjelpe når uværet rammer.

En enkelt storm eller flom kan ikke bevise klimaendringer. Men årelang forskning viser at mer klimagasser i atmosfæren betyr en varmere framtid, og at mer ekstremvær er uunngåelig. I 2013 rammet tyfonen Haiyan Filippinene. Det var den sterkeste tyfonen som noensinne har blitt registrert i verden. Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) mener slike ekstreme værhendelser vil vi oppleve mer av i framtiden.

Derfor må vi gjøre alt vi kan for å stanse utslippene av klimagasser. Norge alene slipper ut 53,4 millioner tonn CO2 pr år. Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder CO2-utslipp pr innbygger. SV vil derfor kutte utslipp raskt. Vi går til valg på å kutte de norske utslippene kuttes med minst 3 millioner tonn kommende stortingsperiode. Det er like mye som utslippene til 1,6 millioner biler. I tillegg må Norge øke sine bidrag til internasjonale klimatiltak og klimatilpasning fram mot 2020. Men Norge må dessuten la olje og gass bli liggende til beste for klima.

Verden har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å hente ut om vi skal unngå ødeleggende klimaendringer. Vi må derfor si nei til all ny tildeling av lekearealer til oljeindustrien og innføre varig oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Norges økonomiske kapasitet og historiske ansvar for klimaendringene må ligge til grunn for størrelsen på vår klimainnsats. Lar vi olje bli liggende, beskytter vi samtidig mennesker i USA.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt