De facto tilnærming Israel-Saudiarabia

Grunnen til at den nye avtalen mellom Egypt og Saudiarabia impliserer Israel – er at Camp David-avtalen av 1979 mellom Israel og Egypt dekket de to øyene på helt avgjørende vis. Saudiarabia kunne ikke ha overtatt eiendomsretten til de to øyene uten formelt å samtykke i den delen av fredsavtalen mellom Israel og Egypt som angikk de to øyene. Og Egypt kunne ikke ha gitt fra seg de to øyene uten å få samtykke i saken fra Israel.

Kairo har nå offentliggjort alle avtaletekstene mellom Egypt og Saudiarabia, inkludert den forpliktende noteutvekslingen med Israel om saken. Det er denne noteutvekslingen som stadfester at Saudiarabia har overtatt de forpliktelsene Egypt skrev under på i fredsavtalen med Israel i 1979 – for så vidt angår disse to øyene.

Dette innebærer ikke en full fredsavtale mellom Israel og Saudiarabia. Ikke på langt nær. Men på den andre siden handler det om en sak som har langt sterkere de facto freds-dimensjoner enn de to små øyenes størrelse ellers kunne synes å innebære. For dette er ikke to hvilke som helst små øyer. Men det er selve de to små øyene som i 1967 utløste Seksdagerskrigen i 1967.

Røttene fra Seksdagerskrigen

Seksdagerskrigen i 1967 brøt ut fordi Egypts president Nasser stengte Tiran-stredet for israelske fartøyer, en handling som etter krigens folkerett var å regne som «casus belli» (= krigsutløsende årsak). Men Nassers stengning av Tiran-stredet berodde på at Egypt på den tiden mente å ha kontrollerende eiendomsrett til akkurat disse to ubebodde øyene, slik at munningen av Tiranstredet kunne hevdes å være egyptisk farvann.

Øyene ligger nemlig som en propp ytterst i Tiranstredet. Men de ligger primært på den saudiske siden av stredet. Saudiarabia har derfor helt siden opprettelsen i 1932 ment at de to øyene tvert imot var saudisk territorium.

Rettskilder fra 1500-tallet og fra 1840

Det fins også en eldre historikk om øyenes tilhørighet. Egypt har kunnet påberope seg kilder om eiendomsretten til øyene helt tilbake til 1500-tallet, mens London-konvensjonen av 1840 slo fast at øyene tilhørte Osmannerriket. Det saudiske kravet på øyene (åpenbart i forlengelsen av den osmanniske eiendomsretten?) skal være dokumentert i 1945 da Saudiarabia ble medlem av FN.

Den videre historikken er litt overraskende. For Egypt synes nokså tidlig (visstnok alt i 1950) å ha akseptert «i prinsippet» det saudiske kravet på de to øyene. Men av hensyn til Egypts krig mot «sionistene» (= Israel) skal overføringen av øyene være blitt utsatt gang på gang.

Men i 2014 brøt den arabiske «våren» sammen i Egypt, og Morsi-regimet falt. Med aktiv saudiske støtte overtok general al Sisi styringen av Egypt. Den saudiske kongen skrev få uker etter elegant ut en sjekk på 12 milliarder dollar som innfridde hele den egyptiske statsgjelden og berget Egypt fra konkurs etter Morsi-vanstyret. (Dette skal være internasjonal bankverdens største enkelt-transaksjon).

Egypts «takk for hjelpen» anno 2016

Som takk for hjelpen lovet president al Sisi i 2016 å iverksette overføringen av eiendomsretten til de to øyene til Saudiarabia. Den 8. april 2016 kom vise-kronprins Salman til Kairo og skrev under på papirene. Underskriften forpliktet Saudiarabia til (1) å respektere Havrettskonvensjonen av 1982, inkludert fri passasje gjennom Tiranstredet for alle nasjoners  skip, (2) å avstå fra all utplassering av militærstyrker på de to øyene i samsvar med Camp David-avtalen av 1979 (som definerte de to øyene som C-områder), og (3) å nøye seg med periodisk politi-patruljering (inkludert grensepoliti-soldater med lette håndvåpen) på de to ubebodde øyene.

Underskrift-seremonien i 2016 utløste imidlertid en heftig indre strid i Egypt, med et etterfølgende langdrygt juridisk slagsmål om Sisi-regjeringens eventuelle rett til på avstå de to øyene. Til slutt vant Sisi-regjeringen frem og fikk det stadfestet i en avgjørende parlaments-beslutning. Som president al Sisi øyeblikkelig ratifiserte.

Noteutvekslingen med Israel

Noteutvekslingen med Israel begynte åpenbart i desember 2016. Egypt dokumenterte overfor Israel at Saudiarabia (1) hadde stadfestet forpliktelsen sin på den delen av Camp David-avtalen som angikk de to øyene, inkludert patruljering fra den multinasjonale overvåkningsstyrken MFO (som Camp David-avtalen etablerte i 1979), (2) at Rijad og Kairo sammen skulle sørge for at MFO fikk operere fritt på de to øyene slik som før, og (3) at Egypt ikke ville godta noen modifikasjon i de to øyenes folkerettslige stilling som gikk på bekostning av fredsavtalen med Israel.

Statsminister Netanjahu skal i en svarnote av 19.12.2016 ha notert seg disse erklæringene og tatt dem til etterretning uten innvendinger. Dermed hadde Egypt grønt lys for endelig å iverksette suverenitetsoverføringen. Og alle detaljene i avtaleverket, inkludert noteutvekslingen med Israel, er nå i august 2017 altså blitt offentliggjort i en regjeringskontrollert egyptisk kunngjørings-avis.

Altså: På den ene siden hersker det fremdeles på papiret krigstilstand mellom Israel og Saudiarabia. På den andre siden er Midtøsten full av ubekreftede rykter om mer og mer tett etterretningssamarbeid mellom Israel, Egypt og Saudiarabia med front mot Iran. Og nå er det dessuten folkerettslig klargjort at Saudiarabia formelt har påtatt seg en viss (avgrenset) andel av selve fredsavgtalen mellom Israel og Egypt.

De facto kan det bare bety at det for tiden pågår en ikke ubetydelig tilnærming mellom Israel og Saudiarabia..

PS De to øyene heter Tiran og Sanafir.

Hovedkilde

: ambassadør Zvi Marzel: «Two minuscle Islands of enormous strategic value», www.jpost.com 26/08/2017.