Verdidebatt

Kalde hoder og varme hjerter

Effektiv altruisme er ikke en posisjon eller et sett med svar, men et spørsmål og en metode: «Hvordan kan jeg med mine ressurser ha en størst mulig positiv påvirkning på verden?»

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Andreas H. Olsen skriver om effektiv altruisme som «kalkulatoretikk» og «en ideologi for roboter» (Vårt Land, 26. juli). Teksten har tidligere blitt publisert på waghorn.no, der flere effektive altruister kommenterte posten. Noen av poengene i dette tilsvaret er inspirert av kommentarene på den opprinnelige posten.

Olsens kritikk av EA-tenkemåten er kort oppsummert at den ikke er «forankret i hvordan mennesker tenker og føler» og at den således passer bedre for «­roboter». Det er ganske fjernt fra min egen opplevelse av bevegelsen. I mine øyne består den av sprudlende motiverte, unge mennesker som ønsker å gjøre en forskjell i verden.

Ett skritt tilbake. Mellom 2008 og 2011 studerte jeg teologi i Australia. Der tok jeg blant annet faget Global Poverty, og de ulike synene på fattigdomsbekjempelse gjorde meg smått desillusjonert om vi virkelig kan hjelpe noen på andre siden av verden. Etter mange historier om feilslåtte hjelpetiltak forsto jeg at gode intensjoner er veldig dårlig valuta for de som trenger hjelpen. Det er ikke bare tanken som teller.

Dette var min inngang til effektiv altruisme. I 2014 møtte jeg endelig noen som sa det jeg hadde tenkt så lenge: Skal du gi penger til veldedighet, må du gi til noe som virkelig hjelper andre, ikke bare gi for at du selv skal få en varm følelse.

Da jeg ble med i Effektiv Altruisme NTNU, lærte jeg at det er enorm forskjell på hva ulike organisasjoner får ut av pengene de bruker. Men hva betyr egentlig det? «Få ut av pengene»?

DALY. Bistandsevaluatoren GiveWell benytter blant annet måleenheten Disability-Adjusted Life-Year (DALY) for å sammenligne forskjellige intervensjoner: Hvor mange år med død eller sykdom kan pengene avverge hvis vi satser på malarianett, vaksiner eller helseutdanning? Denne enheten brukes av både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet. Å være kritisk til hvordan det måles er helt legitimt, men det å avfeie det kategorisk går på tvers av flere fagfelt og tiår med forskning innen helse- og samfunnsøkonomi.

Kvantifisering av den menneskelige opplevelse er skikkelig vanskelig, men kan gi meningsfulle svar som hjelper oss å forstå verden. Måling av helseeffekt er veldig viktig for å kunne gjøre bistand mer effektivt slik at vi kan hjelpe flere. Poenget er at selv om det ikke er perfekt, er det bedre enn å famle i blinde. Jeg deler ikke Olsens klokketro på at følelsene våre er spesielt gode til å fortelle oss hva vi bør gjøre.

Motivasjonen bak. I faget Counselling på teologistudiet lærte jeg at følelser er indikatorer og motivatorer. Et eksempel er hvis noen sier noe sårende om moren din. Da kan det hende man blir sint og få lyst til å slå til den personen. I denne situasjonen vil følelsen sinne fortelle deg at noen du er glad er truet, og du blir motivert til å beskytte vedkommende. Det betyr allikevel ikke at det er en god eller konstruktiv idé å slå til noen. Effektive altruister er motivert av ønsket om å hjelpe andre, men selv om det er en god impuls burde ikke følelsene få hele kontrollen. Vi mener man må tenke seg om før man bestemmer hva man vil gi til.

Ett av utgangspunktene i effektiv altruisme er at alle mennesker er like mye verdt. Om du er født i Malawi eller Norge, bør ikke spille noen rolle. Hvis du med de samme pengene som redder ett liv i Norge kan redde 15 liv i Malawi, bør du redde 15 menneskeliv i Malawi.

Men hva om den ene personen i Norge er moren din? Skal man da fremdeles redde de 15 man aldri har møtt og se sin egen mor dø? Jeg, og flere i effektiv altruisme-bevegelsen med meg, vil svare: «Ja, det bør man».

Til kort. Men de fleste av oss får ikke det til i praksis. Jeg bruker mye mer penger på meg selv og mine nærmeste enn jeg gir til de som har det aller verst her i verden. Filosofisk mener jeg det ikke bør være slik, men psykologisk tror jeg det er en menneskelig uunngåelighet. Jeg er et feilbarlig menneske som ikke etterlever mine filosofiske idealer til punkt og prikke, men jeg mener det er mye bedre å forsøke, og komme et stykke på vei, enn å la være. Vi i Norge har en helt utrolig mulighet til å hjelpe verdens fattigste uten at det går utover vårt eget liv og vår egen helse.

Effektiv altruisme er ikke en kristen bevegelse, ei heller en ateistisk en. Det er ingen krav om en spesiell årsak til hvorfor man vil hjelpe. Vi kaller det at vi er motivasjonsnøytrale. Derfor bruker vi ikke så mye spalteplass på «hjertedelen», men snakker heller om hvordan man kan få mest mulig ut av sin altruistiske innsats. Vi er en gjeng som samles rundt ønsket om å gjøre verden bedre, og som mener at vi må bruke prinsippene fra den vitenskapelige metode for å finne hvordan det best kan utføres. Det er mange som trenger hjelp, og siden vi ikke har ressurser til å hjelpe alle på en gang, burde vi finne ut hvordan vi kan hjelpe flest mulig mest mulig.

En metode. Det er viktig å presisere at effektiv altruisme ikke er en ideologi: Det er ikke en posisjon eller et sett med svar, men et spørsmål og en metode. Vi spør oss selv: «Hvordan kan jeg med mine ressurser ha en størst mulig positiv påvirkning på verden?» Vi bruker den vitenskapelige metode for å besvare spørsmålet og forsøker å etterleve de beste svarene vi til enhver tid har. Men at vi er enige om fremgangsmåten betyr ikke at vi lander på de samme svarene. Det er rom for uenighet innad i effektiv altruisme-bevegelsen.

På samme måte som at det er mangfold av filosofiske og religiøse overbevisninger blant oss, har vi medlemmer fra hele det norske politiske spekteret. Vi er en gjeng som tåler å være uenige, dyrker nysgjerrigheten og vi tviholder ikke på fasiten. Å bruke tid med mennesker som oppriktig prøver å finne gode svar sammen, er en glede og noen av de beste opplevelsene jeg har hatt. Olsens beskrivelse av kyniske, følelsesløse roboter er veldig fjernt fra min erfaring.

Store hjerter. Effektiv altruisme er en arena med mange store hjerter. De flinke og kjærlige menneskene gjør det til en arena jeg trives godt på. Følelsene er utgangspunktet; deretter bruker vi hodet til å finne gode løsninger, akkurat slik vi gjør i de fleste andre deler av samfunnet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt