Derfor­ bør ­flergifte tillates

(Trykket i Vårt Land, 14. mars)

VI ER ALLE med på å ­utforme det samfunnet­ vi lever i, på godt og på vondt. Vi er alle med på å bestemme hvilket samfunn våre barn, og deres barn igjen, skal vokse opp i. Som ett blant mange valg står vi nå også overfor valget om vi ønsker et samfunn med relasjonsmangfold. Men kan vi ta gode valg uten kunnskap?

Regjeringen la for få dager ­siden frem en handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I den forbindelse går flere nå sterkt ut mot juridisk flergifte; det å kunne gifte seg med flere enn én.

Per lyver. Konstituert innvandrings- og integreringsminister, Per Sandberg, uttalte i forbindelse med presentasjonen av handlingsplanen­ at «flerkoneri er fullstendig uakseptabelt og har ingen plass i vårt samfunn».

PolyNorge svarte med å sitere­ Ibsen: «Per, du lyver!». Sosial kontroll er en av mekanismene som former oss gjennom oppvekst og voksenliv. Gjennom ­sosial kontroll påvirker og påvirkes vi av vår tilhørighet til samfunn, familie og gruppe. Samfunnet formes av oss og former oss som lever i det.

Det norske samfunn er gjennomsyret av en mono­normativitet­ som gjør at mennesker med en annen relasjonsidentitet enn monogam ikke «passer inn».

Vi opplever stigmatisering, og ofte et sterkt press om å måtte «passe inn». Mennesker som ikke er monogame må forklare sin identitet og forsvare sine livsvalg, ofte mot en antagelse om at de ikke tar hensyn til andre rundt seg. ­Ønsker vi et inkluderende og varmt samfunn, eller et samfunn der folk presses til å være som alle andre, kun fordi det passer alle andre så inderlig vel? Hvor går grensen mellom sosial kontroll og negativ sosial kontroll? Er det å presse mennesker til å skjule og undertrykke sin relasjonsiden­titet forenlig med et rikt samfunn fylt med nestekjærlighet?

Jeg tror på kjærligheten. Kjærligheten er noe av det ­vakreste i livet. Kjærlighet oppleves litt ulikt fra menneske til menneske, men alle opplever kjærlighet som viktig for å ha det godt. Vi mennesker trenger å elske, og vi trenger å bli elsket. En persons relasjonsidentitet sier noe om hvordan dette mennesket ­elsker. Å være polyamorøs vil si at man kan føle kjærlighet, og utvikle sterke kjærlighetsbånd, til mer enn en person om gangen. I gode polyamorøse relasjoner står verdier som åpenhet, ærlighet, respekt og likeverd sentralt. Ingen skal oppleve å bli presset til noe de ikke ønsker. Ingen skal føle seg mindreverdig eller at de har mindre de skulle ha sagt. Å sammenligne polyamorøs kjærlighet med religiøst betinget og påtvunget flergifte blir som å sammenligne sex med voldtekt.

Ønske om flergifte fra et poly­amorøst ståsted handler ikke om den enes gudegitte rett til å «ta flere ektefeller». Det handler om et ønske om å bekrefte og feire gjensidig kjærlighet. Det handler om et ønske om å bygge trygge­ gode rammer, og ikke minst et ønske om å forplikte seg til hverandre. Å inngå et ekteskap er blant de største og viktigste valg­ene et menneske tar i livet. Valget om å avgi ekteskapsløfter til dem man elsker, burde man kunne ta uavhengig av tro, legning, kjønnsidentitet og relasjonsidentitet og uten å måtte forsvare valget. Valget om å inngå i en trygg juridisk ramme rundt samliv bør ikke stilles spørsmålstegn ved.

Andre identiteter forties. For å ta viktige livsvalg er kunnskap ikke bare viktig, men helt essensielt. I et mononormativt samfunn, der all annen relasjons­identitet enn monogam er fortiet, er det ikke lett å kunne ta informerte valg. Uten fullgod ­viten er våre valg sjansespill. I et samfunn uten åpenhet om rela­sjonsidentitet er det langt på vei flaks og uflaks som avgjør om du gjør det rette eller gale valget. Åpenhet muliggjør kunnskap, og kunnskap gir innflytelse til å bestemme over eget liv. Uten kunnskap har man ikke denne retten. Uten kunnskap blir valg en illusjon. Å åpne opp for flergifte i Norge nå, med et så lavt kunnskapsnivå om relasjons­identitet og relasjonsmangfold som er i samfunnet per i dag, vil være uklokt. Først trengs det mer kunnskap og bedre kompetanse på relasjonsmangfold.

Så må det utformes lovgivning som ikke bare fjerner ­monogames særrettigheter, men også tilstrekkelig beskytter­ dem som trenger beskyttelse eller­ utsettes for utilbørlig press. Jeg som et voksent, bevisst og informert individ trenger ikke beskyttelse fra flergifte. Ingen skal føle seg presset inn i et ekte­skap som ikke er rett for dem, uansett om dette er med en eller flere. Jeg ser for meg et Norge i nær fremtid der mennesker kan ta gode, veloverveide samlivsvalg basert på kunnskap, og der flergifte er et av flere mulige valg.

Flergifte har en plass i et varmt og inkluderende samfunn, der også polyamorøse mennesker har rett til å elske og ekte.

Ikke nullsumspill. Det å gi mennesker som elsker flere enn én muligheten og retten til å gifte seg, fratar ikke monogame mennesker den samme retten til å ekte sin ene utkårede. Den som tar et valg basert på kunnskap, heller enn mangel på kunnskap, tar et bedre valg. Monogami kan være et flott valg når man aktivt velger det.

Hvordan kan du vite at din utkårede er monogam, når din utkårede ikke vet at det finnes alternativer? Det å være en del av et samfunn som er varmt og inkluderende, der relasjonsmangfold er verdsatt, er ikke til hinder for et monogamt samliv.

Økt kunnskap og kompetanse om relasjonsmangfold kan slik sett gi ­monogame relasjoner en bedre sjanse.

Under teppet. Ved å feie flerkjærlighet inn under teppet, minsker vi sjansene for å avdekke negativ sosial kontroll. Ved å påstå at kjærlighet må være monogam, snytes vi alle for muligheten til å ta informerte valg om egen relasjonsidentitet. Relasjonsmangfold og flergifte basert på kjærlighet er ikke en trussel for vårt samfunn, det er en berikelse.

Polyamorøse, uavhengig av livssyn, opplever i dag å bli presset til å skjule sin relasjonsidentitet.

Utspill av den typen som Per Sandberg kom med forleden, gjør det ikke bare enda vanskeligere å våge å komme ut av skapet som poly, det gir oss et fattigere samfunn. Et samfunn der alle presses til å være like, er et fattigere samfunn for oss alle.