Ekteskap med tre menn -- en naturlig konsekvens?

Les reportasjen og se bildene fra britiske Daily Mail om tre menn i Colombia som nylig er blitt offentlig registrert som ektefeller:

[ http://www.dailymail.co.uk/news/article-4602742/Colombia-s-THREE-man-marriage-legally-recognised.html ]

Mine egne kommentarer til denne nyheten fra Colombia:

Hvis kjønn er irrelevant i definisjonen av ekteskapet, er det få grunner til å holde fast på at antall personer betyr noe. Både historisk og kulturelt er ekteskap mellom to personer av samme kjønn MYE mer radikalt enn ekteskap bestående av flere personer.

Når samfunnet og kirken oppløser og demonterer ekteskapet mellom mann og kvinne som en unik institusjon, åpner man en demning. Fra nå av er alt mulig, ettersom det ikke lenger finnes allmenngyldige, objektive kriterier for hva et ekteskap er. Følelser, personlige preferanser og tidens trender vil avgjøre det meste.

Både Unge Venstre og FrP’s ungdomsparti vedtok for noen år siden at norsk ekteskapslov ikke bare bør være kjønnsnøytral, men også antallsnøytral. Er kjærligheten mellom tre personer mindre verdt enn kjærligheten mellom to? Dette er aktuelle spørsmål både blant politikere, aktivister og hos mannen i gata.

Hvis man er positiv til den kjønnsnøytrale ideologien, er det naivt å tro at par-normen vil forbli hellig og ukrenkelig. I forbindelse med etableringen av foreningen PolyNorge i september 2016, uttalte f.eks. lederen for Foreningen FRI (tidligere LLH):

«Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det hverken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har. […] Vi må åpne opp de trange normene, og det må være opp til hver enkelt hva de velger. Der deler vi tanken bak opprettelsen av PolyNorge.» (Intervju i avisen Dagen, 22/9-2016.)

Den kjønnsnøytrale ideologien proklamerer at ekteskapet er en sosial konstruksjon, en menneskelig oppfinnelse. Ekteskapet er ingen biologisk (eller guddommelig) forankret skaperordning, hevder man. Lovgivere og kirkeledere har derfor autoritet til å definere og omdefinere ekteskapet som de måtte ønske.

De dramatiske og destruktive konsekvensene av en slik ekteskapsforståelse – ikke minst for barn – vil vi se stadig tydeligere spor av. Men vår tids individualistiske rettighetstenkning, offerstrategi og følelsestyranni trumfer det meste. Det vil derfor trolig gå mange år før pendelen svinger – sannsynligvis også i Den norske kirke.