Omskjæring -igjen

Landsmøtevedtaket i Frp om å arbeide for et forbud mot rituell omskjæring av mindreårige har skapt det forventede oppstyr. Det skrikes opp om jødehat og angrep på religionsfrihet og foreldrerett. Dette er urimelige beskyldninger. Det naturlige er å se vedtaket som et forsvar for barns rettigheter. I det norske samfunnet er det nå verken lov til, eller aksept for, å utsette barn for unødig lidelse. Foreldre må finne seg i mange begrensninger i forhold til behandling av egne barn. Det er bl.a. ikke tillatt med korporlig avstraffelse i oppdragelsen. Det samme gjelder urimelig psykisk press.

Omskjæring er uten tvil å utsette barn for unødig lidelse siden inngrepet ikke er medisinsk nødvendig og barnet ikke har noen fordeler av det, kun lidelse og risiko. At det hevdes at det ikke kan påvises at omskårne har spesielle problemer senere i livet, er i denne sammenheng irrelevant. Det kan gjøres mange endringer på barn som ikke får påviselig innvirkning, uten at disse forandringene blir mer akseptable av den grunn. Argumentet om visse hygienisk/helsemessige fordeler ved inngrepet er heller ikke relevant for omskjæring av barn, siden disse (omdiskuterte) fordelene kun gjelder kjønnsmoden alder.

Argumentet om at skikken er opptil 3000 år gammel, har også tvilsom verdi. De fleste vil vel si at dette faktum nettopp taler for det motsatte. Det er svært få, om noen, skikker fra så langt tilbake som regnes forsvarlige ut fra dagens kunnskap og rettighetstenkning.

Så hvorfor ikke ta vedtaket fra Frp (og andre) for det det er: Et ledd i arbeidet for å sikre norske barn trygge oppvekstvilkår.