Heller ikke KRLE-forkjemperne er tjent med dette

I 2013 handlet K-en om vektingen i et skolefag; nå handler den om å forsvare «vår kultur» og «våre tradisjoner». Hva skjedde?

Bli med tilbake til 2013. Ap gikk samlet imot. Høyre ville heller ikke ha det. Flertallet av ­biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Det var faktisk bare Frp som støttet KrFs forslag om å endre navnet på skolens religions- og livssynsfag fra RLE til «KRLE» - altså å innføre «kristendom» i fagnavnet.

Høyre, Arbeiderpartiet og alle de andre partiene stemte imot. Og heller ikke Frp var uforbeholden i sin støtte til forslaget. De var ikke enig med KrF i at ­faget burde ha «minst 55 prosent kristendom».

Skivebom. «Det er ikke en ny 'K' RLE-faget trenger. K-en er en skivebom», skrev teologiprofessorene Peder Gravem og Geir ­Afdal, biskop Erling Pettersen samt Oddrun Marie Hovde Bråten og Sidsel Lied fra lærerutdann-ingen i Klassekampen 8. oktober 2013.

KRLE-faget møtte altså sterk motstand. Minst halvparten av biskopene var mot K-en da Aften­posten foretok en ringerunde­ i april 2014. Også en rekke skole­politiske organisasjoner og et stort flertall av kommunene var imot. Til og med Kirkelig pedagogisk senter (IKO), som tidligere het «Institutt for kristen oppseding», syntes ideen om å legge til en K i fagnavnet var en dårlig idé. Det samme mente den kristne NLA-Høgskolen.

Nå, tre år senere, har stemningen­ snudd. Flertallet på ­Arbeiderpartiets landsmøte­ stemte riktignok for å fjerne­ K-en, men med knappest ­mulig­ flertall. I 2013 var partiet ­entydig imot. Under årets landsmøte markerte Hadia Tajik seg som en sterk tilhenger av K-en. I 2013 hadde pipa en annen lyd. Da mente hun den var en dårlig idé.

Også representanter fra Høyre­ har glemt hva partiet mente i 2013: «Veldig skuffet over at Ap svekker vår kristne humanistiske­ kulturarv og fjerner K-en», skrev utenriksminister Børge­ Brende på Twitter etter Aps landsmøte­vedtak, mens kulturminister Linda Hofstad Helleland slo fast at det er «veldig, veldig skuffende at Ap går inn for å fjerne K-en i KRLE-faget».

Den norske folkesjela. Så, hva har skjedd i løpet av de siste­ ­årene? Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter fra Ap snakket på vegne av det store mindre­tallet på Aps landsmøte da han slo fast overfor NRK at «K-en har en viktig symbolsk betydning», at en eventuell fjerning «sender et signal til resten av befolkningen», og at faget «rører noe ved den norske folkesjela».

Slik har den omstridte K-en i løpet av kort tid blitt et symbol på «vår kultur og tradisjon». Til Fritanke.no sier professor i stats­vitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, at det har vært en klar endring i løpet av de siste årene: «Der man har gått fra å se kristendom som religion til å se på kristendom som en felles, nasjonal kulturbærer.»

Han mener KrF tradisjonelt har vektlagt de religiøse sidene­ mest, mens Frp i større grad har sett kristendommen som en bærer­ av felles kultur og tradisjon. I løpet av de siste årene ­mener imidlertid Aardal å ha ­observert en glidning i retning av Frps syn, både i befolkningen og hos de andre partiene. Han mener religion nå har fått en rolle i innvandringsdebatten som den ikke hadde kun for kort tid siden.

Møtet med islam. Aardal ser utviklingen i lys av islam-­inspirert terror og finner holdepunkter for at K-en brukes som «kristentradisjonalistisk» symbol i kampen for «vår felles kultur» i møtet med islam. Han mener Aps kursendring er talende. Historisk sett har Ap ikke vært opptatt av å løfte frem kristendom som kultur­bærer. Ikke desto mindre var det et stort mindretall på landsmøtet som mente K-en i KRLE-faget burde bevares.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, har samme inntrykk. Til Fritanke.no sier hun at det har blitt «tyngre å argumentere» for forbundets syn om at kristendommen må holdes unna fellesarenaer som skolen de siste årene.

Hun advarer mot å knytte reli­gion tett til et nasjonalt identitets­byggingsprosjekt, og frykter at identitetsbyggingen vil føre til en todeling i samfunnet.

Fra dosering til kulturkamp. I løpet av tre år har altså diskusjonen rundt KRLE-faget gått fra å handle om doseringen av kristendomsundervisning i skolen, til å ha overtoner av kulturkamp. Satt på spissen: I 2013 handlet det om et skolefag; nå handler det om å forsvare «vår kultur» og «våre tradisjoner» i møtet med islam. Fra enkel bokstav til kristentradisjonalistisk symbol.

Hvem tjener på all denne identitetspolitikken? Heller ikke de som ivret etter å få inn K-en er tjent med en samfunnsutvikling der de som ikke deler «vår religion, tradisjon og kultur» holdes utenfor og fremmedgjøres.

Historien har gitt oss nok av eksempler på hva som kan skje når denne typen følelsesstyrt identitetsmarkering blir for ­dominerende i et samfunn.

(innlegget stod på trykk i Vårt Land 29.4.17)