Skam og ære

Tusener av nordmenn lever under strenge sosiale regimer, som styres av dynamikken mellom skam og ære. Arrangerte ekteskap er en tradisjon i mange muslimske land, og kulturen lever i beste velgående den dag i dag.

Familien er aktivt med i valg av partner, noe som er ment som en støtte og trygghet for at ekteskapet skal bli vellykket. Selv med den gode tanken bak er negativ sosial kontroll et preventivt ærbarhetsfengsel for utallige kvinner.

Ung og urørt

Umoralen er den store fienden, spesielt seksuell frihet. Jomfrudommen er egentlig hva det handler om. Stikk i strid med religionen, som ikke på noen måte diskriminerer skilte kvinner eller enker, som profeten selv giftet seg med – er det jomfruene som står høyest i kurs. Medgiften er betydelig høyere hvis kvinnen er ung og urørt.

Det er ikke bare et ønske, men et krav. Noe annet ville ødelegge familiens ære. Er hun ikke jomfru kan hun leveres tilbake til fars hus, skilt på stedet. Gaver og kostnader til bryllupsfesten må betales tilbake. Det er i hovedsak kvinners seksualmoral som motiverer overvåkingssamfunnet.

Hun skal kle seg sømmelig, te seg, vise måtehold i sin omgang med fremmede. Hun kan ikke på noen som helst måte befinne seg på steder med ukjente mennesker uten senere å kunne gjøre rede for det.

De hun omgås må også være sømmelige kvinner. Noe annet kan medføre kronisk husarrest. Æren er basert på korrekt religiøs praktisering og fravær av dårlig rykte. Hvem som definerer standarden for korrektheten er ikke deg selv. Å gå i bukser kan føre til beskyldninger om å være hore. Unge jenter får ikke lov til å sykle fordi foreldrene er livredde for at jomfruhinna skal revne. Da kan hun ikke bevise sin ærbarhet, og vil ikke bli godt gift.

Ære er en positiv verdi du må opparbeide deg og vokte med livet. Skam har negativt fortegn, og noe du må gjøre alt i din makt for å unngå.

Ryktene avgjør

Alle deltakerne har sin rolle i dette spillet. For det virker ikke dersom noen bryter ut og gir blaffen i æren. Ikke før et stort nok antall mennesker tar til orde for individuell frihet og sekulær tolkning vil inkvisisjonen miste sin makt.

Foreldrene er redde for å bli utstøtt av slekt, nabolag og tape sin ære i alle sammenhenger. Ikke bare for sine barns fremtidige ekteskap, men jobbmuligheter, hjelp og støtte i vanskelige situasjoner, økonomi og handel, beskyttelse og trygghet.

Helt frem til graven avgjør din ære hvilken behandling du får i alle livets situasjoner. Hvem som hilser på deg på gata, og hvem som vil stelle ditt lik. Er du for eksempel homofil kan du risikere at ingen vil vaske deg, arrangere begravelsesbønn for deg eller gravlegge deg. Er det mistanke om utroskap kan du risikere å bli skilt, drept eller måtte leve uforsørget i skam resten av livet.

Det kreves ingen sannhetsgehalt for sladder. Du er forhåndsdømt uten rett til å forsvare deg. Faren din har ansvaret for deg inntil du er gift, da tar mannen din over. Din ære er også hans ære. Hans ære er slektas ære. Ryktene avgjør. Du bestemmer ingenting. Alle er kollektivt forbundet i moralismens hykleri.

Venner

Det finnes mange norske muslimer som ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Vi har en flott minoritetsbefolkning som balanserer så godt de kan. Flere gir slipp på tradisjoner når de ikke kommer til sin rett lenger, og de yngre generasjonene gjør opprør mot ufriheten og forskjellsbehandlingen.

Noen moskéer går foran med å bryte med ukultur, mens andre preker fundamentalisme uten å vedkjenne seg samfunnsansvaret de har. De skamløse jentene er tøffe. De står i fare for å miste alt.

Samtidig har vi samfunnsdebattanter som står offentlig frem med personlige historier om tvangsekteskap, drapstrusler og vold. Som bønnfaller oss om hjelp. Da holder det ikke med politi og krisesenter. De trenger venner som tropper opp på døra og sier at nok er nok.

Først publisert i spalten Fra sidelinjen, Vårt Land, 27. mars 2017.