Takk, biskoper!

I Vårt Land tirsdag 21. mars skriver 30 teologistudenter at de er bekymret over biskopenes nei til samboende prester. Vi er glade for at de løfter debatten om samboerskap og hvilke krav kirken skal stille til prester. Men innlegget gir et inntrykk av at det er bred enighet i dette spørsmålet blant norske teologistudenter. Det er feil.

Vi som skriver under her er også teologistudenter ved ATH, NLA, MF og VID. Vi er glade for at biskopene nå sender et signal om at ekteskapet er den rette ramme for samlivet.

Våre medstudenter skriver: "Samlivsformer er alltid kulturelt og kontekstuelt betinget." Det er vi enige i. Men har ikke våre samlivsformer noe med kristen lære å gjøre? Vi mener at Bibelen og kirkens tradisjon viser oss hvordan et samliv skal ordnes. Ekteskapet er ikke bare en verdslig ordning. Det er innstiftet av Gud. Det er begrunnet i skapelsen, befestet i Moseloven og bekreftet og innskjerpet av Jesus. Kirken har derfor alltid sagt nei til samboerskap på bakgrunn av det sjette bud.

Våre medstudenter skriver at det i samboerskapet ligger "en stor forpliktelse". Men vi har vanskelig for å se hvordan et samboerskap kan være reelt forpliktende når utgangspunktet er at man ikke ønsker å inngå ekteskap. Samboerskapet er en privat forpliktelse. Samboere forplikter seg ikke i en offentlig handling.

En kristen ekteskapsinngåelse er derimot er en offentlig pakt, inngått for Guds åsyn i vitners nærvær. Det markerer en ny familiesituasjon. Det markerer ektefellenes gjensidige troskap, både i form av et løfte og i praktisk livsførsel. Dessuten markerer ekteskapet en forening av ektefellene kroppslig, emosjonelt og åndelig. Ekteskapet er en trygg og varig ramme for alle parter, både ekteparet og eventuelle barn. Nettopp fordi menneskelige samliv er sårbare, er ekteskapet viktig.

Spørsmålet blir: Dersom samboerskapet er forpliktende og innebærer muligheten for barn, hvorfor skal man da gifte seg?

Det er også tenkemåten til svært mange av våre medmennesker i dag. Men som kristen kirke må vi tenke annerledes, og enda litt større. Vi er forpliktet på den kristne ekteskapstenkningen, særlig som prester. Simpelthen fordi prester skal være forbilder. Som bispemøtet skriver: "Vår måte å ordne vårt eget samliv på, har betydning for andre mennesker, ikke minst unge mennesker som ser hen til vårt samlivsvalg og lar seg påvirke av det."

Presteyrket er ikke som andre yrker. Prester har en særlig forpliktelse til å forsøke å leve som kirken lærer. Og vi tror ikke at læren om det kristne ekteskapet er opp til den enkelte å definere. Ikke minst blir det vanskelig å løfte frem ekteskapet som den optimale samlivsform dersom prestene selv ikke ønsker å leve etter det.

Mennesker i menigheten – ikke minst ungdommer – ser til oss for veiledning. De ser hvordan vi behandler andre mennesker, hva vi bruker pengene våre til, og ja – hvordan vi lever med eventuell partner og familie. I ordinasjonsløftet lover vi å "legge vinn på å leve etter Guds ord". Dette kallet gjelder alle medlemmer av kirken. Men det er et særlig ansvar for oss som prester å hjelpe andre mennesker til å leve etter Guds ord.

Det betyr ikke at dette ordet er enkelt, eller at ekteskapet er noe vi tar lett på. Det er tvert imot krevende. Mange unge kristne kvier seg for å inngå ekteskap nettopp på grunn av forpliktelsen det innebærer. Derfor trenger kirken ledere som forstår denne frykten, og samtidig kan vitne om gleden i å love trofasthet i gode og onde dager.

Vi lever i en tid hvor svært mange ekteskap ender med skilsmisse. Likevel går over tre ganger så mange samboerskap som ekteskap i oppløsning. Inn i denne kulturen har kirken en unik mulighet til å forkynne ekteskapet som Guds gode ordning for samliv og familie.

Vi ønsker en kirke som ikke bare passivt bekrefter våre egne valg, men som aktivt utfordrer og veileder oss. Med troverdighet. Derfor er vi glade for bispemøtets uttalelse.

Benjamin Bjørnsen Anda
Andreas Støvik Aspeland
Eirik Austeng
Marthe Kristine Østerud Bjerke
Karoline Bjørling
Lars Ivar Bratsberg
Ole Kristian Bratseth
Daniel Brændeland
Øyvind Døvik
Sigvart Smith Eide
Sindre G. Eikje
Kristoffer Hansen-Ekenes
Gunnar F. Eldevik
Tonje Fahre
Johan Gimse
Aleksander Skoe Gulvik
Ole Kristian Hamre
Stian Hansen
Preben Axel Hodt
Mirjam Bottolfs Håland
Peter James Johansen
Carl Otto Jordan
Birgitte Kessel
Martin Ivar Risøy Kristoffersen
Ingebrikt Kvam
Ingvild Klungland Lund
Fredrik Midttømme
André Myhren
Magni Myklebust
Simen E. N. Myklebust
Audun Ommedal
Matilde Opsahl
Filip Rasmussen
Vebjørn Sagedal
Richard Olsen Svane
Gunnar Amadeus Syvertsen
Sheng Ting
Hannah Træen
Ruth Miriam Kolstad Varhaug
Helene Teistedal Vikre
Christian Volden
Lars Lauvvik Ørland