SHIRK (AVGUDSDYRKELSE)
Islam kjennetegnes av en absolutt og konsekvent monoteisme. En monoteisme med stor M. Og den éne gud har navn som Dommeren, Han som tar liv, Hevneren, Han som skader etc. Disse navnene er blant Allahs 99 ”vakreste” navn, selv om de er alt annet enn vakre.
Det arabiske begrepet Shirk betyr avgudsdyrkelse, en av islams dødssynder. Slik defineres shirk i Encyclopaedia Britannica:
“Shirk, (Arabic: “making a partner [of someone]”), in Islām, idolatry, polytheism, and the association of God with other deities.
The Qurʾān (Islāmic scripture) stresses in many verses that God does not share his powers with any partner (sharīk). It warns those who believe their idols will intercede for them that they, together with the idols, will become fuel for hellfire on the Day of Judgment (21:98).“
I det ovenfor nevnte Koransitatet står det: «Dere og det dere tjente fremfor Gud, skal bli helvetes brensel! Dit skal dere stige ned.» Skillet mellom de som tror på den éne gud, og de vantro, forårsaker en "Oss vs. Dem" holdning i den strenge muslimens underbevissthet. Dette er fundamentalismens psykologi.
Og man får best utnytte av resten av artikkelen dersom den leses med psykologien i bakhodet.
MUHAMMED VAR INGEN GANDHI
Ifølge ateismen og agnostisismen burde vi kritisere alle de store religionene, fordi det finnes fundamentalistiske varianter av alle verdensreligioner. Samtidig bør vi huske på at det aldri har forekommet hellige kriger i Bahai-religionens historie. Det ville også være helt utenkelig å skulle benytte Gandhismen for å legitimere terror.
Det er derfor store forskjeller religionene imellom; Noen har en høy terskel for religiøs antipati, mens andre har en lav terskel for religiøs antipati. Enhver religions dogmer bestemmer hvorvidt det er enkelt for fanatikere å utnytte dogmene, eller vanskelig for fanatikere å utnytte dogmene.
Derfor blir det galt å sette alle religioner i samme bås ved å si ”Alle religioner kan utvikle fanatisme”. Det overveldende flertall av muslimer er ikke islamister. Likevel er Koranen mye mer brutal enn mange av de andre religionenes hellige bøker.
Begrepet ”fattigdom skaper terror” begår derfor den feilen at det kun ser på ytre omstendigheter, og ignorerer en religions dogmer, for å forklare fanatisme. Det finnes både Bahaier og Gandhi-tilhengere som lever i ekstrem fattigdom. Altså lever de under samme kår som mange islamister, uten å spre religiøs forakt. Iranske bahaier opplever til og med brutal undertrykkelse, uten å rope om hevn.
PLATONS ARVTAGER OM ISLAM
Ibn Warraq’s bestselger ”Hvorfor Jeg Ikke er Muslim” regnes som en av de aller beste islamkritiste bøker noensinne. Den inneholder sitater av mange viktige filosofer, blant andre 1800-talls filosofen Arthur Schopenhauer. Han var svært kritisk til monoteisme. Man bør ha begrepet shirk i bakhodet når man leser følgende Schopenhauer-sitat:
[Korstogenes mål var]……å erobre graven til han som forkynte kjærlighet, toleranse og tålmodighet. Tenk på den grusomme fordrivelsen og utryddelsen av maurere og jøder i Spania, på blodbadene, inkvisisjonene og annen rettsforfølgelse av kjettere, og tenk også på Muhammedanernes fryktelige erobringer på tre kontinenter…..
La oss særlig ikke glemme India….der først muhammedanerne og deretter de kristne, med villskap og grusomhet, angrep dem som fulgte menneskehetens hellige og opprinnelige religion. Den høyst beklagelige, vilkårlige og hensynsløse ødeleggelsen og skjendingen av gamle templer og bilder, viser oss den dag i dag spor av muhammedanernes monoteistiske villskap, som ble praktisert av Mahmud av Ghazni, og ned til brodermorderen Aurangzeb."
(to hellige krigere fra henholdsvis det 11. århundre og det 17. århundre. Red.anm).
"Intoleranse er noe som bare kjennetegner monoteismen. En eneste Gud er av naturen en sjalu gud som ikke vil tillate en annens eksistens. Polyteistiske guder er derimot tolerante av natur. De lever og lar leve. De tolererer for det første gladelig sine kolleger, gudene i samme religion, og denne toleransen blir deretter utvidet til å gjelde for fremmede guder, som følgelig blir tatt vennlig imot og deretter i noen tilfeller innrømmet like rettigheter. Et eksempel på dette ser vi hos romerne, som gjerne tok imot og respekterte frygiske, egyptiske og andre fremmede guder.
Det er altså bare de monoteistiske religionene som kan oppvise religionskriger, religiøse forfølgelser, rettforfølgelse av kjettere samt ikonoklasme, ødeleggelse av bildene av fremmede guder, rasering av indiske templer og egyptiske statuer som hadde sett på solen i tre tusen år; alt dette fordi deres sjalu Gud hadde sagt ”Du skal ikke lage deg noe gudebilde”….
Historien gjentar seg. I de siste to årene har IS rasert Syrias kulturskatter fra før-islamsk tid. Fordi Allah tolererer ikke avguder.
Schopenhauers tekst har visse gode poeng, selv om han dessverre fremstilte polyteisme på en altfor glansbilde-aktig måte. Her er min kritikk av hinduismen:
[ http://www.verdidebatt.no/innlegg/11671394-hinduismens-skyggeside ]
Leser man Schopenhauers tekst nøye, ser man at han sannsynligvis hadde et mye bedre inntrykk av Jesus enn av Muhammed. Dette fordi Jesus omtales som "han som forkynte kjærlighet, toleranse og tålmodighet." Også Sam Harris og Jørgen Sandemose mener at kristendommen er mye mer tolerant enn Islam. I den siste tiden har til og med Richard Dawkins innrømmet dette! http://www.christiantoday.com/article/richard.dawkins.says.christianity.is.worlds.best.defence.against.radical.islam/76416.htm
Det er synd at jeg ikke har lest Salman Rushdies klassiker "Sataniske Vers". Denne romanen harselerer jo med islams monoteisme. Tittelen henspiller på en obskur del av Hadith-litteraturen der Muhammed midlertidig lot seg lure av djevelen til å godta avgudsdyrkelse: https://www.wikiwand.com/en/The_Satanic_Verses
MONOTEISTISK JIHAD
I sura 9,5 (sverdverset) står det:
” And when the sacred months have passed, then kill the polytheists wherever you find them and capture them and besiege them and sit in wait for them at every place of ambush. But if they should repent, establish prayer, and give zakah, let them [go] on their way. Indeed, Allah is Forgiving and Merciful.”
Ordet "polytheists" har jeg markert med fet skrift, for å understreke at jihad er tett forbundet med monoteismen. Det er irriterende at islamkritikere så ofte siterer sverdverset uten å nevne det monoteistiske aspekt ved dette verset.
Implisitt i monoteismen ligger også det syn at polyteister havner i helvete. Koranen inneholder svært konkrete beskrivelser av torturen i helvete. Følgende står i sura 4:56
“Those who disbelieve Our revelations, We shall expose them to the Fire. As often as their skins are consumed We shall exchange them for fresh skins that they may taste the torment Lo! Allah is ever Mighty, Wise”
Dette bidrar til å eskalere konflikten mellom Pakistan og India. Særlig fordi Hinduismens polyteisme kanskje kan minne om den polyteistiske religion som ble praktisert på den arabiske halvøy før Muhammeds tid.
Monoteismen preger også det islamske syn på jødedom og kristendom. Jødene venter på Messias, og dette anses som et kompromiss med polyteisme. (Og så vidt jeg vet avviker Kabbalah fra monoteisme). Det finnes derfor nesten ingen jøder igjen i arabiske land. Det har foregått en etnisk rensning, aller mest etter 1967.
Den kristne treenighetslæren medfører at kristendommen anses som polyteistisk. Dette forklarer grusomhetene utført mot kristne i Syria og Irak. De katolske og ortodokse helgener er antagelig også noe av grunnen til at Kristendommen beskyldes for polyteisme.
Alle må fordømme det jødehat og kristenhat som kjennetegner den puritanske varianten islam. For puritansk islam er folkemordets religion.
Disse synspunkter om polyteismen bekreftes i noen grad av denne artikkelen i Oxford Islamic Studies Online. (Selv om siste setning benytter begrepet ”reformist” på en merkelig måte):
[ http://www.oxfordislamicstudies.com/article/opr/t125/e1869 ]
AVSLUTNING
Jeg vet nesten ingenting om religionspsykologi, og dette forklarer hvorfor artikkelen mangler dette fagets fremmedord. Mine gamle artikler om temaet handlet mest om Koranens helvete, men denne artikkelen dreier seg mest om den strenge monoteismen. Kan evt. publisere link til en gammel artikkel om helvete i kommentarfeltet.
Koranens monoteisme innebærer at Allah ikke bare er egoistisk, men til og med stormannsgal. Han tolererer ikke andre guder. Schopenhauers kritikk av Allah er derfor fantastisk godt skrevet.
