I Vårt Lands sak om ettåringer i barnehage 23. mars kommer det tydelig frem hvor fort denne problemstillingen blir et enten, eller. Det mest repeterte refrenget går langs linjene «barnehage er bra for alle barn, norske barnehager holder særs høy kvalitet, barnehageplasser til alle barn bidrar til likestilling, barnehagen beskytter mot effektene av sosial og økonomisk ulikhet». Hører man lenge nok på dette refrenget skulle man tro at de foreldrene som ikke skynder seg å sende ettåringen sin i barnehagen driver med omsorgssvikt. Derfor er det befriende å lese om de garvede feministenes bekymring – og mot til å uttrykke denne. Torild Skard og Gro Nylander er velkjente pionerer innenfor kvinnesak og likestilling, men de mener begge at den utviklingen vi ser på barnehagefeltet er uttrykk for en misforstått likestilling. Barnehagepolitikken har sluttet å spørre om hva som er barnas behov, mener de.
KrF har alltid løftet barnas behov og familiens valgfrihet i disse debattene. Vi tror ikke det er slik at alle ettåringer har det best i barnehagen, men så tror vi heller ikke at ingen ettåringer kan trives i barnehagen. Men nettopp fordi ettåringer er forskjellige er det så viktig at foreldrene gis reell mulighet til å vurdere hva som er best for sine barn og for sin familie. Kontantstøtten har bidratt til å gjøre dette valget enklere for tusenvis av familier siden den ble innført i 1998.
Vi ser at det har skjedd ganske dramatiske endringer de siste 20 årene, spesielt i forhold til barnehagedekning. KrF har bidratt både til bedre barnehagedekning og økt kvalitet og kompetanse. I årets budsjett sørget vi for 172 millioner kroner ekstra til barnehagene, som gjør at barna får flere voksne å være sammen med. Samtidig tror vi ikke alle utfordringer løses med å heve kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Det går nå nærmere 42.000 ettåringer i barnehagen, og vi vet at det er mange grunner til å anta at så små barn trenger kortere barnehagedager enn eldre barn. Derfor vil KrF fremme et forslag om å utrede hvordan kontantstøtten i større grad kan brukes sammen med barnehage for ettåringene. Vi tror nemlig det er mange flere enn Skard og Nylander som ønsker seg en barnehagepolitikk og debatt som i større grad spør etter hva som er barnas behov, i stedet for det ensidige fokuset på arbeidslinja og arbeidsgivers behov.
