Jeg ønsker meg biskoper som åpner seg for å lytte, som ydmykt lar seg bevege av virkeligheten slik andre opplever den.
Ekteskapet og kjernefamilien er verken godt eller vondt, i seg selv. For noen er det en god form. For noen går den i stykker. For noen er den ikke ønskelig. For noen er det en vond form som beskytter et voldshelvete.
Jeg ønsker meg religiøse ledere som snakker om livet slik det faktisk er, i all sin mangfoldighet, i all sin kompleksitet, og som ikke gir enkle, uniforme svar.
Men aller mest ønsker jeg meg biskoper som har tillit til menneskene. Som i stedet for å tenke at det er nødvendig å lage en autoritær samlivsteologi, viser helhjerta at de vil bruke tid og krefter på å støtte og stryke menneskene i sin evne til å gjøre gode valg i sine ulike situasjoner.