Purim og dronning Ester.

Vi andre kan i ro og mak stå ringside og heie eller pipe på staten som kjemper for sin overlevelse.

Purim-feiringen begynner i år den 11.mars og høytiden er ulik jødenes andre høytider. Det er en fest med mye festivitas og galskap, som jødene feirer fordi de for 2500 år siden ble skånet for total utslettelse takket være Mordechai og den listige jødiske dronning Esters inngripen. Dagens jøder i Israel har opplevd liknende forsøk på utslettelse i tre kriger og samme mirakuløse redning. Det er naturlig at de av og til slipper følelsene litt løs.

Det gjorde statsminister Benjamin Netanyahu på en statsmannsaktig måte da han sto opp i den amerikanske kongressen i Washington i 2015 og sa: «The days that the Jewish people remain passive in the face of a genocidal enemy, those days are over.» Mordechai sto opp i den persiske hovedstaden for 2500 år siden og nektet å bøye seg for Haman, Herzl gjorde noe liknende for 120 år siden i 1897 og Netanyhu sto opp i Kongressen i Washington for to år siden og avsluttet slik: «The Jewish people have come home and we will not bow to anyone. We are living in our God-given homeland, thriving and striving to be a beacon of moral clarity in a world that often can be very dark». Han ble fordømt av president Barak Obama for sin tale i Kongressen.

Bakteppet for hans sterke utspill var den samme presidentens og verdenssamfunnets oppfordring til Israel om å godta PLOs og PAs krav om en to-statsløsning der «Palestina» blir opprettet på de bibelske landområdene Judea og Samaria med Øst-Jerusalem som hovedstad. Prosjektet blei/blir støttet av de fleste land i verden, med FN, EU og Storbritannia i spissen. USA har riktignok etter Donald Trumps sensasjonelle inntreden i Det hvite hus på kort tid endret landets holdning til Israel, og han sier nå at han overlater til partene å komme frem til en avtale.

To jubileumsår, 2017 og 2018, ligger foran jødene i Israel, ja, foran Israels-venner i hele verden: 120-årsfeiringen for sionismens grunnlegger i moderne tid; 70-årsfeiringen for opprettelsen av staten Israel i 1948 og 50- årsfeiringen for Israels seier i 6-dagerskrigen i 1967. Den sikret, som kjent, landet militær kontroll over den såkalte «Vestbredden», Golanhøydene og hele Jerusalem.

For øyeblikket er det ikke flertall i Knesset for annektering av Judea og Samaria i Eretz Israel, men valget i Israel senere i år vil avgjøre om den neste regjering vil stå opp for prosjektet, som eventuelt vil være minst like dristig som de førnevnte trosprosjektene i jødenes historie, nemlig en fullstendig tilbakevending til Det lovede land.

Mellom juni 2017og mai 2018 vil det bli mange datoer å feire både for israelere, jøder i diasporaen og deres venner i hele verden. Den politiske venstreside i Norge, så vel som venstresiden i resten av verden, vil sikkert gremmes når Bibelens profetier endelig går i oppfyllelse.