Jenter tar master, gutter får syfilis

I krig og kjærlighet er alt tillatt. Og i krig og kjærlighet er menn mer utsatt for død og sykdom, mens kvinner har vært mer utsatt for moralsk fordømmelse og inngrep med basis i lov. Det finnes ikke noe kvinnelig motstykke til Casanova eller Don Juan. I Christian Kroghs ikoniske maleri, Hos Politilegen, anskueliggjøres også de offentlige myndigheters kjønnsspesifikk sanksjoner i møte med sykdommen, syfilis. Her er det tydelig at det er kvinner, et stykke ned i det sosiale hierarkiet som blir gjenstand for kontroller og avhør. Kan kvinner i noen henseende ha kapitalisert på at de sosiale normene er og har vært annerledes for dem enn for gutter?

Mennene som har syfilis dominerer imidlertid litteraturen, både som forfatter(e) og hovedkarakterer. Motivkretsen er også oftest maskulin. Hos den medisininteresserte Henrik Ibsen er det en mann som iscenesetter syfilisens mest skremmende stadium, paralysis generalis, nemlig Osvald. –Gi meg Solen mor, er en berømt replikk fra Gengangere.og uttrykk for syfilisens fryktelige eksesser med den unge mannen. Jeg husker fra min tid som pleiemedhjelper på Rotvoll asyl i Trondheim for førti år siden, at noen avdelinger hadde slike tilfeller, mennesker, de fleste igjen menn, som kanskje hadde ignorert de tidligste signalene om at de hadde blitt smittet av den fryktede sykdommen. Kanskje ropte de som Osvald om nettene når marerittene red dem?

Kanskje hadde de ervervet sykdommen i Tysklandbrigaden etter siste krig, eller som sjømenn på barer i Amsterdam eller Østen? Ettersom tilstanden var dobbelt så vanlig hos menn som hos kvinner, er det ikke urimelig å anta at sykdommen var ervervet på arbeid i utlandet som sjømenn og soldater. Tilstanden synes da også å ha vært vanligere på endestasjonene ved de psykiatriske asylene i kystnære strøk der sjømannspopulasjonen var høy (Eg, Neevengården, Rosenberg) enn i innlandet som på Sanderud ved Hamar. I dag er det igjen norske menn som i enda større grad enn jentene som rammes av den fryktede kjønnssykdommen. De siste årene har forholdstallet i registrert smittet menn versus kvinner vært større eller lik 10:1.

Gutter har alltid hatt en mer risikobetinget atferd enn jenter. Helt fra James Dean som Jim Stark ligger døddrukken på fortauet i den ikoniske filmen med den talende tittel, Rebel without a Cause, får vi et bilde av unge menn i film og statistikk som adskillig mer uvørne enn kvinner. Kanskje skyldes det biologi (testorsteron), kanskje sosiologi og psykologi? Et interessant trekk er at Vår Herre eller forsynet synes å ha forutsett at gutter har større dødelighet enn kvinner, for erstatningskullene etter kriger og epidemier har et større innslag gutter enn jenter ((MacMahon og Pugh 1954; James 2003).

Rent statistisk skulle sannsynlighetene for at et par får et jentebarn likevel være omtrent lik med sannsynligheten for å få en gutt. Som i krone og mynt. Kaster vi mynt og krone, er den ubetingede sannsynlighet for å få krone fire ganger etter hverandre ½ · ½ · ½ · ½ = 1/16, eller 6,25 prosent. Det betyr at det skal være 6.25 prosent sannsynlighet for et par å få fire gutter etter hverandre. Men virkeligheten overgår sannsynligheten her. Betydningen av tidspunktet for samleie i forhold til kvinnens eggløsning synes å ha større betydning for kjønnet til det kommende barnet.

Kvinner kan gjerne ligge øverst, men det er menn som fortsatt synes å være den aktive parti i sexlivet. Men etter kriger og epidemier tar biologien over og samleiefrekvensen øker. De fleste levendefødte blir da gutter. I Norge fødes det mellom 103 og 108 gutter per 100 jenter, som kalles for kjønnsproporsjonen ved fødselen. For perioden 1866-2008 var tallet 105,9, som tilsvarer en sannsynlighet på 51,4 prosent for at et levendefødt barn ble gutt (kilde SSB).

Likevel er levealderen for kvinner høyere enn for gutter, fordi en større andel gutter og menn altså dør eller skader seg livsvarig oftere enn jenter og kvinner, i ulykker, sykdom, selvmord og som offer for kriminalitet. I et livsløpsspektiv skal da færre menn i relative og absolutte tall bli mastere. Men det at flere jenter enn gutter tar master i prestisjefag er et relativt nytt fenomen. Kan det bety at kvinner er mer opportunistiske enn menn, altså at det tilpasser seg bedre sin tid enn gutter som gjerne rebellerer? Gjennomgående synes det å være slik, menn er i mindre grad tilbøyelig til å adlyde autoriteter (Carlsen 2008).

Går vi igjen tilbake til syfilisens herjinger slik den fremstår i litteraturen Europa og Amerika ser vi igjen at det stort sett handler om menn som er syke. I Ivar Lo-Johanssons Kungsgatan (også filmet) er det Adrian, hos verdens største dramatiker, Henrik Ibsen, er det menn. Rekken av berømte menn som har hatt syfilis er stor, men det er få kvinner. William Shakespeare var trolig også. syfilitiker. Flere steder i Shakespeares verker nevner han “pox,” altså en slags kopper, “malady of France,” altså den franske syke, the “infinite malady,” and the “hoar leprosy”, som viste hvor god innsikt han hadde i syfilisens smertelige psykiske og fysiske tortur som en slags spedalskhet. Syfilis var en tid før Victoriatiden et trofe for en mann, et bevis på duelighet med damene.

I sitt mest kjente verk, Candide, beskriver Voltaire syfilisen og behandlingen gjennom skikkelsen, Pangloss, som er Candides lærer. Pangloss er syfilitiker, og etter innstendige bønner fra Candide legger han seg inn til behandling, trolig kvikksølvbehandling: «I denne kuren: «I denne kuren mistet Pangloss bare et øye og et øre. Han skrev like bra som før og kunne aritmetikk på rams». (Tuft. G J.W Cappelen 1989). Den mest berømte kvinne med syfilis er Karen Blixen. I motsetning Shakespare og Voltaire skryter hun ikke av den syke og sykdommen. Det er kanskje her vi kan avlese noen av de større forskjellene mellom menn og kvinner. Psychology talks, biology walks!