"Sannheten er en prosess. Den oppstår gjennom tre såkalte dialektiske stadier, mente Hegel: En tese blir imøtegått av en antitese. På denne plattformen oppstår et nytt, videreutviklet standpunkt: Syntesen."
De prosessene jeg finner spennende å utforske for tiden, kan samles innfor ett begrep: "Gjenopprettelsen av alle ting." Omtalt i Ap.gj. 3.19-26.
I dette ligger spenningsfeltene mellom Jødedom - kristenrett - islamsk sharialov - sekulærsosialisme/humanisme. Særdeles interessant, tidsaktuelt og med den største politiske sprengkraft. Tidsmessig befinner vi oss mot slutten av en 70-årsfase etter dannelsen av Israel. Verden kjemper om tilknytningsrett til Paktstedet mellom Himmel og jord på Moriafjellet. Tempelplassen. Vi befinner oss i en global krigsfase på 6-7 året. For de som har sans for tallsymbolikk er vi til alt overmål i år 5777, som henspeiler på nåde+fyllbyrdelse.
Jeg ønsker meg et fokus på "tilbake til de opprinnelige kjernepunkter" og bort med tradisjoner som ikke følger grunnmønsteret i Skaperens rammeverk. Gjeldende alle nevnte idéologier.
Tidsrelevant knyttet til oppfyllelsen av gamle profetiske linjer:
Gud skapte - syndefallets "pakter m/Døden" (Jes.28.15) ble annulert på Golgata v/ Sønnens blod - fornyelse av den gamle Ordets Pakt på Sinai oppfylles ved at Ånden tilgjengeliggjøres for alt kjød - dernest kommer fornyelsens tider da alt "skal gjenopprettes" og Jesus kan komme tilbake.
1) Splittelsen mellom jødedom og kristne må arbeides med og heles.
A: Jøder avviste Guds hånd til frelse, vist ved Jesus.
B:Kristne avviste tilbake, bl.a. etter Kirkemøtet i Nikea der båndene til jødiske røtter på mange måter fikk sentrale kutt.
Dagens kristentro er på ulike måter mer gresk/hellenistisk preget enn hebraisk i sitt tankesett.
2) Så kom Muhammed på banen og identifiserte seg som "Profeten" omtalt som Moeses´etterfølger. (- Istedetfor Jesu rolle som sådan. ) Han presenterte sin sammenfatning av gammel gude/engle-lære samlet under én fane, delvis krydret med judeokristne sannheter men strippet for kjernepunktene.
- A: Pakten mellom Israels Gud - Abraham, Isak og Jakob, - der deres hjerter var blitt temmet under Guds hånd, ble erstattet med dogmet om at Ishmael var rette paktspartner.
- B: Den nye pakt i Jesu blod, der Synden og Djevelen ble dømt, annuleres.
Noen muslimer ser seg som Allahs straffedom over jøder. Og kristne.
Nådens vei; der mennesket temmer og bøyer sitt hjerte, ved identifikasjon med Guds lov samt Jesu offer på Golgata og dernest får del i oppstandelsen og ny frihet, blir borte. "Jesus er ikke Guds Sønn, Han døde ikke på et kors etc."
I moskétaket i Jerusalem, Omarmoskéen ble antitesen proklamert skriftlig: "Gud har ingen Sønn".
Etter Nikeamøtet, ble kristendom innlemmet i Staten, og viktige markører og tradisjoner ble tilpasset og endret. Kristen tro har vært under utvikling.
"Hedningenes tidsalder" ble vesentlig endret i 1948 og 1967, og er nå i ferd med å nå merkeår. 70 år for nasjonen, 50 for Bruden/Jerusamlem.
Jødene og verden har fått Løfteslandet Israel tilbake som gitt i utgangspunktet til Moses/Josva og hebreerne etter utgangen fra Egypt. Gud viser sin nåde til sin første nasjonale sønn og alle oss andre sønner/døtre.
Alle både kan og må ta stilling til Israels Gud og Hans veier gjennom stillingstagen til kampen om de sentrale paktstedene, særlig i Jerusalem. De som skal bo i "landet", må også leve etter innholdet i disse. Dvs Basislovene de 10 bud.
Jeg tror alle vi innenfor disse idéologiene trenger å pusse støvet av de opprinnelige lover og pedagogiske rammeverk gitt oss av Gud. For kristne handler det om å presentere Jesus gjenkjennelig som jøde, på jødisk grunn og vår tro på Ham som vår felles Messias på basis av det bibelske rammeverk.
Samtidig som en som "strekker seg over muren av fiendskap" og elsker alle mennesker med samme kjærlighet.
Det vi kan gjøre konkret, er å sammenholde sakramentene våre tydeligere med grunnbildene gitt i GT. Pålagt å skulle følges nøyaktig som det ble vist Moses på fjellet. 2.Mos.25.(40). - Gjeldene implisitt også oss som tempel for Guds Ånd.
I tillegg innbefatter det også å holde Guds pedagogiske høytider som ble lagt profetisk fremoverskuende inntil Jesus, dernest nøyaktig oppfylt av Ham.
"Herrens høytider": Vår - Pinse- Høst (+ Hanukkah (lys/olje-miraklet)), følger samtidig tidsmessig et menneskelig fosters svangerskapsutvikling i parallelt åndelig innhold.
Ved dette, har Faderen gitt sin signatur som Skaper og frelser på en fantastisk måte. Hans deltakende tilstedeværelse er ved dette "armert ned i grunnfjellet".
Vi trenger å følge Hans rammeverk for vårt Hus, kanskje kan vi unngå blodbad og idéologikrigene.
Kanskje gjenopprettelse av alle ting gjør det klarere for alle hvem Sannhetens Ånd er. YH-VH. Jeg ER-Jeg ER. Både som Alef - Tav og Alfa & Omega.
Forståelsen av Johannes´og Jesu profetiske roller som sammenfatning av GT og NT er også viktig. Omvendelsesdåpen til Ordet + Åndens livspust slik at hjertets øye får lys til å forstå og vilje til å følge Guds gode retningslinjer for liv.
Kanskje vi kan oppnå en syntese, der alle sannhetssøkende og fredselskende mennesker lettere finner sammen. På universets opprinnelige grunnvoll.
