Til biskopene Kvarme og Sommerfeldt:

Det er ikke mye vi som fellesskap og ansatte 
i kirken eller i våre ­familier kan gjøre, uten at penger avgjør. I tillegg ­preger gjeld og renter vår hverdag. Vår velstand ser ut til å eie oss samt bestemme hva vi kan kjøpe, hvor vi kan reise og så videre. Jeg ­lurer derfor på om vår rikdom og alt vi eier fremmer en jordvendt ­spiritualitet og kampen for ­sosial og økonomisk rettferdighet?

Undertegnede er også utfordret av hvordan vi som identifiserer oss med den jødisk-kristne 
tradisjon skal tolke og formidle 
«Gud og Mammon» inn i vårt kapitalistiske samfunn. Hvordan skal vi tolke bekymringsløsheten Jesus også taler om? Jeg skrev generelt noe om ­dette til dere biskoper i et innlegg først 7. ­desember og deretter 12. ­januar. Så langt har jeg ikke fått noe svar fra noen av dere. Derfor henvender jeg meg til dere to denne gang.

Mammon

Jeg lurer på hva Mammon, forstått som penger, rikdom og alt vi eier, gjør med oss som mennesker, med vårt forhold til Gud og hverandre, til økologi, klima.

Er Mammon skrevet med en stor M for å symbolisere at det er en kraft, en logikk, en type visdom som splitter, ødelegger og dreper? Er det en type ondskap som gjør oss blinde overfor «fattige og tiggere» og «døve» i forhold til å høre Gud? Jevnfør Lukas 16 og fortellingen om den rike mannen og Lasarus.

Er Mammon, penger, rikdom og alt vi eier egentlig en kilde til avgudsdyrkelse, slik det står i Efeserbrevet 5,3-6?

Det virker som vår økono­miske velstand ikke stiller vår indre uro og lengsel, men heller skaper en tomhet og flyktighet, en følelse av at vi aldri får nok. En søken etter mer av det som aldri blir nok for våre ­dypeste behov. I bibelspråket har vi det greske ­ordet «doxa» som kan bety herlighet slik det står i vår over­settelse. Men doxa kan også oversettes med illusjon. Er det hva kapitalismen og vår for­brukerkultur skaper, nemlig ­illusjoner om det gode liv?

Nyfattigdom

I Ordspråkene 30,8-9, i 78-oversettelsen, var bønnen omtrent slik: «Gud gjør meg verken rik eller fattig, for blir jeg rik, glemmer jeg det, men blir jeg fattig, forbanner jeg deg!» Er det dette som skjer i deler av vårt kapitalistiske samfunn, for eksempel i rustbeltet i USA, i ­deler av Esom Hellas, Spania og England? Ser vi allerede spor av nyfattigdommen her i Oslo? Hvordan skal vi som prester og menigheter forholde oss til dette?

Er dilemmaet til oss rike at vi er fanget av pengenes makt? Gjør rikdommen oss blinde for den befriende og livgivende erkjennelsen av at det gode jeg vil, gjør jeg ikke óg det vonde jeg ikke vil, det gjør jeg? Bønnen: Hvem skal fri meg fra min splittethet Gud — Mammon, hvem skal fri meg fra reklamens illusjoner, fra dette dødens legeme, som ­skaper forskjeller mellom rike og ­
fattige? Gud, hva er opp og ned i alt dette? Gud, hvordan skal vi leve?

Religionsøkonomi

MF og TF har allerede religionspsykologi, religionsvitenskap og religionsfilosofi som fag. Hva med å starte opp undervisning i religions­økonomi? Et fag som religions­økonomi i vil kanskje åpne våre øyne og ører så vi forstår de usynlige virkelighetsforståelser, menneskesyn, frelserbilder, av samfunn og fellesskap som ligger innbakt i kapitalismen? Eller?

Til Kvarme og Sommerfeldt, mitt dilemma er altså hvordan lese og tolke disse heftige tekstene og temaene inn i vår tid. Jeg tror det er flere av oss ser fram til å høre fra dere!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 04.02.2017