Verdidebatt

Snyter Staten med vitende og vilje?

Av Greta Aune Jotun
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Eksempler:
A, ung bruker av legetjenester, og B, eldre bruker, var begge til undersøkelse hos sin lege første uken av desember 2016. Vel én uke senere fikk både A og B tilsendt FRIKORT; A hadde da, i løpet av året, betalt 105 kroner mer enn egenandelstaket på 2185 kroner; B hadde betalt 179 kroner over taket. Ifølge info på frikortet ville beløp under 200 kroner ikke bli refundert. (politisk vedtak.)
Ergo: Helseetaten kan avslutte "årsregnskapet" umiddelbart når egenandelstaket er nådd.

Nå var det slik at B hadde time til sin lege også senere i desember. Denne gangen ble det, naturlig nok, sagt at B allerede hadde FRIKORT og derfor ikke skulle betale selv. B hadde da i realiteten passert egenandelstaket med 179 kroner pluss de 247 kronene som sistnevnte legebesøk kostet, til sammen 426 kroner. Om B hadde betalt de 247 kronene selv, ville alt over 2185 kroner blitt refundert. Nå ble intet refundert. Det vil si: B tapte 179 kroner!

Andre juledag måtte A oppsøke legevakten på grunn av en ankelskade (akutt), og fikk samme beskjed: Du har frikort, og skal ikke betale noe her. Hvis A hadde betalt de 385 kronene legevaktbesøket kostet, ville vedkommende fått refundert alt over taket på 2185 kroner. Nå tapte A 105 kroner.

Både A og B trodde alle legebesøk i løpet av året ville bli innberettet til Helseetaten, uansett om de ble "betalt" med FRIKORT eller betalt med bankkort/kontanter. Slik var det ikke. For ettertiden vil de derfor betale for tjenestene så lenge de vet at overskytende beløp er under 200 kroner.
Men - ikke alle er i stand til å følge med på tak- eller tilgodebeløp.
Så til regnskapet: I 2016 tapte A og B til sammen 284 kroner til Staten, i gjennomsnitt 142 kroner hver. Om - som eksempel - 499 998 brukere tapte det samme (bare) i 2016, vil regnestykket bli slik: 142 kroner multiplisert med 500 000 = 71 millioner kroner.

Konklusjon: Helseetatens julegave til Staten, snytt ut av brukere av legetjenester, kan - hvert år - bli en svær sum, selv om "spleisebeløpet" for den enkelte bruker er "som en dråpe i havet".

Ansvarlige myndigheter bør sørge for at Helseetaten venter med årsoppgjør til inneværende år er omme, slik de fleste regnskapspliktige må gjøre, og først i januar påfølgende år betale tilbake eventuelle beløp over egenandelstaket. Legekontorene bør være pliktige til å innberette alle beløp for legetjenester ut året. 

Les mer om mer disse temaene:

politikk

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt