Kongens tale

Kjære kong Harald! Jeg kom til Norge i oktober 1992 like etter at du ble konge. Jeg ønsker­ å dele en historie med deg og hele Norge.

Da jeg feiret nyttårsaften i 1993, bodde jeg på Holmlia sammen med min første norske kjæreste. Våre venner var invitert til oss, en norsk kvinne og en somalisk mann, som hadde vært gift i ti år. Til maten serverte vi rødvin, hvitvin, juleøl og akevitt. Alt var perfekt. Men alt var nytt for meg.

Gråt av redsel

Da klokken var nesten åtte på den aktuelle nyttårsaften, slo plutselig min norske kjæreste på et glass. Jeg skvatt og ble nesten litt redd. Dette var noe nytt for meg. Han fortalte at snart skal vår kjære konge tale. Jeg forstod ikke hva det betydde at en konge skal tale til sitt folk. Hvorfor akkurat denne kvelden? Det måtte være noe veldig viktig. Kanskje hadde det skjedd en katastrofe?

Han fortalte meg at hele Norge­ nå sitter stille foran NRK. Jeg tenkte; kjære Gud – jeg har jo flyktet fra krigen. Jeg tenkte at vi burde be til Gud, for dette kunne jo være vår siste kveld i livet­. Tankene eksploderte i hodet­ mitt. Jeg gikk på toalettet og gråt. Jeg trodde at Kongen ville gi en viktig beskjed til sitt folk før de skulle dø, og håpet at han ville inkludere oss som ikke var norske.

Min norsk var ikke god, men jeg satt og lyttet til kongens tale så godt jeg kunne. Alle fire var helt stille. Plutselig begynte den norske kvinnen å gråte. Nei, sa jeg til meg selv, nå har det skjedd. Kongen må ha fortalt om katastrofen­. Gud hjelpe oss! Snart faller­ bombene!

Fortjener respekt

Da kongen var ferdig med talen sin, snakket de tre sammen på norsk samtidig som de reiste seg. Jeg var klar til å flykte med dem. Kvinnen spurte meg om jeg fikk med meg det som kongen sa, og jeg svarte nei. Hun fortalte meg at kongen hadde snakket om fred, kjærlighet, samhold, mangfold, respekt og aksept. Jeg var utrolig lettet.

Av alle ordene hun sa, gjentok jeg det jeg syntes var det enkleste­. Jeg sa: Ja, aksept vil jeg gjerne ha! Hun smilte bredt og sa. Vi bor i Norge og her blir alle akseptert uansett hvem de er. I Norge­ fortjener alle respekt, du som er homofil også. Min kjæreste­, som snakket arabisk, tok over og forklarte mer om hva kongen hadde snakket om.

Siden da har jeg gledet meg til å høre alle talene til Deres Majestet­. Jeg har fulgt godt med, og tror at din tale gjør noe positivt med oss vanlige mennesker i det norske samfunnet. Jeg ble etter hvert flinkere i norsk, og år for år forstår jeg mer og mer av det du sier. Det er fantastisk at vårt kongehus bryr seg.

Evig takknemlig

Tidligere i år holdt du en meget viktig og vakker tale. Du sa at nordmenn er trøndere, innvandrere, tror på Gud og Allah, er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Denne talen fikk Noman Bashir til å stå frem som homofil. Endelig kom det en muslim til på banen, som sier: Jeg er homofil og muslim, og ingen skal få ta troen min fra meg.

Dessverre opplever jeg at det er en del grupper i vårt samfunn som ikke forstår hva du formidler. Kanskje stikker de bomull i ørene. Jeg ber om at disse gruppene viser litt respekt og aksept. At de skal lytte godt til kongens tale hvert år, lytte til hvert ord. De verdiene som formidles er veldig viktige.

Jeg synes at det er usmakelig når de snakker negativt om menneskene i det samfunn som ga oss mulighet til å være oss selv og leve i fred. Det er respektløst å kalle folk som feirer deres julehøytid for vantro. Jeg ønsker at disse negative kreftene i samfunnet tar til seg mer kunnskap, at de finner nye og bedre verdier i livene sine. Det er mitt håp for 2017.

Jeg takker Norge fra dypet av mitt hjerte for at jeg har fått være et sted hvor jeg føler meg trygg og vel. Jeg er evig takknemlig.