Det fokuseres ene og alene på islamisme, og man ignorerer ekstreme varianter av andre religioner. Dette vil dessverre muligens kunne medføre at en større antall muslimske tenåringer blir trukket mot islamistmiljøer. Årsaken er som følger: Når islam så til de grader utpekes til den eneste ”syndebukken” og ”det sorte får”, og må stå kontinuerlig i gapestokken eller skammekroken, så skaper det stigmatisering.
Michel Onfray og Richard Dawkins (samt agnostiske religionskritikere) gjør derfor rett i å kritisere hver eneste av de store verdensreligionene. Man kan bremse spredningen av islamisme på denne måten.
Dette må ikke misforstås dit hen at vi skal fremstille alle religioner som like ille. Det har jo aldri skjedd hellige kriger i Bahai-religionens historie, på tross av at bahaier blir forfulgt i visse deler av midtøsten. Også Jainismen er en av de aller mest tolerante religioner, ifølge Sam Harris.
ARTIKKELEN VAR VANSKELIG Å SKRIVE
Jeg har lest noen fagbøker om Hinduisme, men dessverre har jeg aldri lest en bok om den fundamentalistiske varianten. Dette er årsaken til at jeg har brukt ord som ”antagelig” og ”sannsynligvis”.
Dessuten er det en del læremessige forskjeller fra den ene konservative guruen til den andre, og det er derfor vanskelig å forhindre at fremstillingen av temaet blir noe fragmentert.
Og det skal bli spennende å se hva slags feedback jeg får i kommentarfeltet fra folk som vet mer om Hinduismen enn jeg gjør. Kildereferanser står nederst.
GITA: HINDUISMENS HOVEDTEKST
Hinduismen er en praksisreligion, men hovedvekt på ritualer. Dens hellige skrifter spiller derfor en mer perifer rolle. Dette har med å gjøre at det har tradisjonelt vært mye analfabetisme i India.
Religionen har mange hellige bøker, men i senere århundrer har Bhagavadgita gradvis oppnådd status som hovedtekst. Denne boken omtales som Gita’en i dagligtale.
Vi bør unngå en endimensjonal framstilling av hinduismen. Gita’en er en tidløs klassiker, og å lese den norske oversettelsen var en flott opplevelse for meg. Det er utrolig mye livsvisdom i denne bokens avsnitt om nestekjærlighet og tilgivelse. (Selv om de fleste oversettelser unngår kristelige begreper).
Boken handler om et mytisk slag mellom to gudeætter: Kaurava’ene utkjemper en kosmisk krig mot deres slektninger Pandava’ene.
Arjuna, prins av pandava’ene, nøler med å slåss mot fienden, fordi de to ættene som sagt er slektninger. Krishna overbeviser Arjuna at han likevel må kjempe.
Jeg har inntrykk av at liberale hinduer vektlegger de deler av boken der Arjuna motsetter seg å krige, mens fundamentalister vektlegger de deler der Arjuna forbereder et angrep.
Wendy Doninger (University of Chicago) har forfattet en svært god artikkel som belyser Gita’en på godt og ondt:
KRITIKK AV HELVETE
Omtrent alle mine religionskritiske artikler inneholder en redegjørelse for helvetes betydning innen religionspsykologi. For religiøse fanatikere innen alle religioner er sykelig opptatt av helvete. Og hinduismen er intet unntak. Dårlige, syndige hinduer havner helvete.
Frykten for å være en dårlig hindu er nok hovedårsak til fanatisme. En ”god” hindu er selvfølgelig fundamentalist.
Men de fordømte vil ikke tilbringe all evighet i helvete. De når nirvana etter å ha sonet straffen ferdig.
HINDU-NASJONALISME, OG ATOMVÅPEN
Følgende er hentet fra Høyskoleforlagets innføringsbok om Hinduisme:
”India, eller Bharat, som hinduene kaller landet sitt, er hinduismens hellige land. India er et hellig landskap med hellige fjell, elver, skoger og byer. Fra fjellkjeden Himalaya i nord, som er bolig for gudene, til Kanya Kumari på Indias sørspiss, hvor Gudinnen bor, er det indiske landskap fullt av hellige steder. De fleste av hinduismens helligsteder ligger i India, og pilegrimsferd til slike helligsteder er et av Hinduismens sentrale ritualer.”
Så langt om vanlig, normal Hinduisme.
Hindunasjonalismen vektlegger i mye sterkere grad enn vanlige hinduer at India er hellig. Denne hatreligion inspirerte i sin tid Nathuram Godse til å drepe Gandhi. I dagens situasjon bidrar den nasjonalistiske gruppen Hindutva (samt mer ekstreme organisasjoner) til å eskalere konflikten mellom de to atommakter Pakistan og India. (Selv om Pakistans diktatur har, for å si det veldig mildt, STORE deler av skylda).
Og ekstrem Hinduisme er ansvarlig for den indiske hærens krigsforbrytelser i Kashmir. Her bør en huske på at det er ikke bare Ganges-elven som har en viktig religiøs og rituell betydning. Den hellige Indus-elven renner i dag gjennom Pakistan, noe som sannsynligvis gjør konflikten vanskeligere å løse.
Det er et paradoks at selv om hindufundamentalisme har et strengt forbud mot å drepe dyr, men mangler et forbud mot å drepe mennesker.
TAMILSKE TIGRE
Også Sri Lanka har merket effekten av hindunasjonalisme, antagelig fordi øya spiller en sentral rolle i den hellige teksten Mahabharata. På Sri Lanka har den hinduistiske terrorgruppen drept massevis av buddhister, ofte i selmordsangrep:
KRISTNE I INDIA
Kristne i India blir forfulgt av ekstreme hinduer. Dette på tross av at Hinduistisk teologi har en slags treenighetslære: Brahma (Faderen), Vishnu (Sønnen), og Mahesh (Hellig Ånd). Denne guddommelige treenighet omtales som Sanatana Dharma av hinduer.
Guruen og yogamesteren Sri Sri Ravi Shankar ser derfor et potensial for dialog og gjensidig forståelse mellom kristne og hinduer. Aller mest mellom hinduer og katolikker, fordi de mange helgener gir katolisismen et polyteistisk preg. Dessverre oppfatter hindunasjonalister Shankar som en vranglærer.
Åpne Dører har skrevet en svært anbefalelsesverdig artikkel om de forbrytelser som begås mot kristne i India. Artikkelen gjør rede for de doktriner som legitimerer angrep på kristne:
REINKARNASJON OG DE KASTELØSE
Kastesystemet er den mest berømte destruktive siden ved Hinduisme. Denne undertrykkende rangordningen er noe av grunnen til at regjeringen i India, verdens største skinndemokrati, styrer på en udemokratisk og autoritær måte.
Selv om begrepet ”kaste” ikke er et godt begrep, fordi begrepet ikke stammer fra sanskrit, men fra portugisisk. At man fortsatt bruker begrepet har med å gjøre at det er vanskelig å finne et ord på sanskrit som betyr det samme.
Dalit’ene, de kasteløse, blir kontinuerlig trampet på, dømt for forbrytelser de skal ha gjort i tidligere liv. Her følger et sitat fra Upanishadene:
”Følgelig vil de som oppfører seg ordentlig her – framtidsutsikten er virkelig at de vil komme inn i et godt liv, enten livet til en brahman (presteklassen), eller livet til en kshatriya (kriger- eller kongeklassen), eller livet til en vasiya (arbeider- eller fagklassen). Men de som fører en ufyselig tilværelse her, deres framtidsutsikt er i sannhet at de vil komme inn i livet som en ufyselig hund eller et svin eller en utstøtt.”
Som sagt er helvetesangst mye av årsaken til fanatismen. Men man bør ikke glemme at angsten for å bli gjenfødt som en ”ufyselig hund” også bidrar til å inspirere fanatisme.
I boken ”Jesus Blant Andre Guder” kontrasterer den indiske teologen Ravi Zacharias kastesystemet med fortellingen i Johannes 9,1-3, der Jesus helbreder en mann som var født blind:
” Da Jesus gikk videre, fikk Han øye på en mann som hadde vært blind fra fødselen av.
Disiplene Hans spurte Ham og sa: «Rabbi, hvem har syndet, denne mannen eller hans foreldre, siden han ble født blind?»
Jesus svarte: «Verken denne mannen eller hans foreldre har syndet, men dette skjedde for at Guds gjerninger skulle bli åpenbart på ham.”
Med andre ord hadde ikke den blinde syndet i et tidligere liv.
KVINNER
På tross av Hinduismens mange kvinnelige gudinner, har likevel religionen tradisjonelt vært særdeles kvinnefiendtlig:
I denne sammenheng bør det nevnes at India har et kvinneunderskudd, fordi altfor mange aborterer vekk jente-fostere.
VELINTEGRERTE INDISKE INNVANDRERE
Indere i vesten er særdeles godt integrerte. Noe av årsaken er antagelig at tradisjonell hinduisme er en ikke-misjonerende religion, og ingen land utenfor det sub-indiske kontinent regnes som hellige. Hellig krig utenfor desi-landene ville derfor være absurd.
Anbefaler denne artikkelen om hindufanatisme i enkelte indiske miljøer i Storbritania. Artikkelen kritiserer naivistisk innvandringspolitikk: http://www.sacw.net/aii/Hfund.html KILDEHENVISNINGER
Artikkelen "Belief in Hell: Does it Benefit or Harm Society?". På nettsiden Psychology Today.
Side 41 i ”Hinduisme og Buddhisme”, (Høyskoleforlaget) forfattet av bla.a. Knut Jacobsen.
Heftet ”Hinduism & Christianity”, forfatter: Sri Sri Ravi Shankar
Upanishad-sitatet er hentet fra Chandogya Upanishad, 5.10.8:
Kapittelet om Indias regjering i boken “On Western Terrorism” av Noam Chomsky og Andre Vltchek
"Indias Historie med Pakistan og Bangladesh". (Cappelen Akademisk) Forfattet av bl.a. Arild Engelsen Ruud
