Verdidebatt

Supervold

Så lenge helsevesenet har eksistert har vold og skader vært et viktig sykepleiefaglig område. I mine første år som sykepleier ved Ahus, med. avd. fikk vi stadig inn ungdommer som hadde forsøkt selvmord. De fikk tilbud om psykiater, men skrev seg ofte ut på eget ansvar

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Noen kom tilbake med samme tilstand senere på året. De hadde flere forsøk bak seg. Familier som opptrådte mistenkelig fikk informasjon og hjelp, men det ble ikke satt i gang omfattende tiltak. Spesialisthelsetjenesten var ikke et blivende sted for pasientene. De skulle videre. Jeg jobbet sammen med kvinner som var utsatt for vold. De brukte smertestillende, beroligende og var ofre for mannens psyke. Noen var ødelagt både som kvinne og mor. Barna satt hjelpeløse tilbake. I sykepleien forsvarte/forklarte man utøverne med en vanskelig barndom. Vi måtte forstå at ikke alle hadde hatt en god oppvekst. Her så vi ulempene og skadene. De forvoldte andre skade. Innenfor rusfeltet bytter man møblering flere ganger i året fordi klientellet raser rundt avkledd og ødelegger møbler, TV og alt som kommer i veien. De fleste er der på grunn av misbruk av rusmidler. De unner ikke andre et bedre liv enn de selv har. Man straffer samfunnet. I hjemmene hersker ustabilitet og uro når flaskene eller sprøytene kommer på bordet. Skal et hjem syde over av alkohol? Hvorfor har foreldre rett til å drikke seg snydens etter at barna sover. Hva gjør de hvis noe skjer?  Med 5,6 enheter akohol er promillen fort  1-1,5. Da er man ustødig, snøvlete og ikke i stand til å ta vurderinger (sliten og trøtt).

Samfunnet gjenspeiler etikken. Toleransen for egen atferd er vid. Angst og tvangstanker går hånd i hånd og forderver miljøet.

Kriminalitet tar ofte mange år å fri seg fra. Noen trenger en awakening call. Før vanviddet skjer gjerne en avmaktsituasjon. Man gir opp. Når bestemmelsen er tatt blir det ro. Etter en tid får man besøk av et medmenneske som befaler en å snu. Det er ikke rett å ta eget liv ! Sakte kommer viljen og evnen til livsgnist tilbake igjen. Man finner troen.

Mange innvandrere har sett nordmenn på byen. Kjørt dem hjem i morgentimene. De har nok undret seg, kanskje stilt noen forsiktige spørsmål. Turen gikk hjem til flotte hus, fine familier og velstand på alle kanter. Dagen derpå var ikke like god for de andre.

Overflaten har sneket seg inn i landet vårt. Vi vil ha kropp (psykiatri), CV(ekte?), og game on. Å gå inn i for noen virker skummelt og man trekker seg raskt unna når ting blir alvor og virkelig. Vi orker ikke annerledeshet, ekte verdier eller betaling uten kreditt.

Små barn bærer alltid byrden og følgene av et mistilpasset samfunn. Det er skremmende mye sedelighet og vold. I kjølevannet av økt forbruk, økt rusmidbruk kommer kjedelige sannheter frem. Vi er ikke så bra på innsiden. Spenningsnivået er til å ta og føle på. Vi mister mennesker hver eneste uke, som kunne vært reddet hvis man fulgte føre- var standard.

Kvinner/menn som våger å stå imot får svi på pungen, i helsevesenet, i hjemmene eller i samfunnet generelt.

Å kopiere et liv skjer i perioder f.eks hvert åttende år. Mer av det samme, sa Stoltenberg. Det kan ta åtte år for mennesker og samle seg om endringer. Det kan også ta åtte år å implementere forslagene i samfunnet. Frem og tilbake er like langt.

Å kaste ut barnet med badevannet skjer ofte i rusens verden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt