Nyttårsflørt

Vi husker fortellingen om Josef som rådet faraoen i Egypt til å spare på kornet fordi det etter syv fete år ville komme syv magre. Det er eldgammel lærdom at vi bør spare i gode tider for å ha til dårligere tider – slik innleder statsminister Jens Stoltenberg nyttårstalen, 1. januar 2010.

Det er ingen tilfeldighet at Stoltenberg gjerne bruker bibelhistoriens Josef, da han er på friertokt. Sentrum i norsk politikk er med ett blitt et trangt og ensomt sted. Riktignok vinner den rød-grønne regjeringen fornyet tillit under stortingsvalget høsten 2009, men det er så vidt båten bærer. På lengre sikt ser nemlig Stoltenberg et klart behov for å få KrF med på laget, da flertallet og det rød-grønne samarbeidet fort kan sprekke med et SV som tilsynelatende går mer og mer trett av belastningen ved å regjere.

I en leder i landets største avis dagen før nyttårstalen tar VG opp tråden og stiller spørsmålet: Hvor går KrF? Avisen refererer til et lengre intervju i Klassekampen, hvor Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, kommer med en ganske så åpen oppfordring til KrF om å slutte seg til det rød-grønne samarbeidet. Trolig har strategene på statsministerens kontor jobbet overtid denne romjulen for å drive aktiv lobbyvirksomhet overfor avisredaksjonen og berede grunnen for statsministerens nyttårsflørt.

Vi kunne bruke mye i dårlige tider fordi vi har holdt igjen i gode tider, uttrykker Stoltenberg i nyttårstalen. Slik kan vi si at vi følger det rådet Josef ga faraoen, om enn på en litt annen måte enn i det gamle Egypt. Egypterne bygget kornlagre. Vi bygget pensjonsfondet.

Nyttårstalene er en fantastisk tradisjon i Norge. Selv i dagens flyktige mediealder, der vi helst skal uttrykke oss med maksimalt 140 tastetrykk, følger jevnt over én million nordmenn den fjernsynssendte talen første nyttårsdag. Nyttårstalene er derfor både en begivenhet og en tradisjon. I år er det 70 år siden statsminister Einar Gerhardsen holdt den første kringkastede nyttårstalen, 1. Januar 1946. Det er en historisk arv som vi må ta vare på.

For politikerne er det den viktigste talen de holder. Gro Harlem Brundtland uttrykker det på denne måten: Det går ikke lang tid når du har erfaring fra politikk før du setter pris på det å snakke direkte med folket, uten å bli tolket, klippet og herjet med, eller rett og slett forbigått i stillhet. Samtidig har alle statsministrene gjort det samme bevisste valget: satt et klart fokus på overordnede problemstillinger for landet og unngått partipolitiske markeringer. Gjennom nyttårstalene har statsministrene søkt å tre inn i rollen som statsledere gjennom å peke på hva som forener oss og å mane til samhold og samarbeid.

Samtidig er det interessant å se hvordan talene også blir brukt i en mer taktisk sammenheng. Hverken Gro eller Jens har erklært seg personlig kristne, eller har vokst opp i utpreget kristne hjem, allikevel går referansene i talene gjerne til kristne aktører eller enkeltpersoner. Bakgrunnen er at begge tenker taktisk, og helst ser et mer forpliktende samarbeid mellom Arbeiderpartiet og KrF, eller ganske enkelt ønsker å tekkes kristne velgere. Det er all mulig grunn til å tro at Jonas Gahr Støre vil følge den samme linjen.

Eksemplene på dette fra nyttårstalene er påfallende mange. La meg nevne noen ganske få.

I haven foran FN-bygningen står et plogjern. Det er satt der for å minne oss om Bibelens budskap: smi våpnene om til plogjern. Som så ofte før i fru Brundtlands nyttårstaler refereres det til Bibelens budskap. Denne gangen – i nyttårstalen i 1991 - skal våpen smis om til plogjern.

To år senere - i 1993, er hun påpasselig med å sitere den danske teologen og filosofen Kirkegaard: Den danske filosofen Søren Kierkegaard sa det slik: «Skulle jeg ønske meg noe, ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt, men lidenskap; det øyet som overalt, evig ungt, evig brennende, ser muligheter.»

I den sedvanlige avslutningen, hvor statsministeren gjerne hilser nordmenn utenfor landets grenser, er Brundtland opptatt av nordmenn i norsk utenrikstjeneste og bistandsarbeid, men spesielt også de i kirkelig tjeneste.

Statsminister Stoltenberg bruker ikke lang tid på å markere det samme taktiske frieriet. Allerede i sin første nyttårstale i 2001 er det kristne innslaget påfallende. Denne gangen har turen kommet til Frelsesarmeen. En institusjon som naturlig nok både kristne og ikke-kristne nærer stor respekt for, men det hadde ikke vært ueffent om Stoltenberg hadde pekt på den viktige virksomheten til Norsk Folkehjelp eller tilsvarende organisasjon med tette bånd til arbeiderbevegelsen: Like før jul besøkte jeg Frelsesarmeen i Oslo, forteller Jens. Det gjorde inntrykk på meg å møte mennesker som i dagens rike Norge opplever materiell nød. Det handler blant annet om fattige barn, barn av foreldre som mangler inntekt til å ta vare på seg selv og sine familier, og som ikke har råd til å la barna være med på klasseturer eller fødselsdager. Men det gjorde også inntrykk å oppleve den medmenneskelighet, varme og omtanke som major Marit Solli og hennes medarbeidere viser overfor alle dem som trenger en hjelpende hånd.

I 2006 er Stoltenberg tilbake i statsministerstolen, og igjen er de kristne referansene på plass i nyttårstalen: Mange gjør allerede en viktig innsats for å bygge veier inn til fellesskapet, som Blå Kors som driver arbeidstrening. Kirkens Bymisjon med sin «Lys i mørket»-aksjon.

To år etter er det den kristne baptistpastoren Dr Martin Luther King som siteres i talen: Vi må handle i tide! Martin Luther King sa det slik: «I livets og historiens gåtefulle gang finnes det noe slikt som å være for sen. [...] Vi kan rope i fortvilelse på tiden at den må ta det med ro, men tiden hører ikke våre bønner, den bare haster videre. Over ruinene av tidligere sivilisasjoner står disse tragiske ord skrevet: For sent!»

Det er stortingsvalg neste år. Nyttårstalene har ofte hatt et særpreg i valgår, da det har vært viktig for statsministeren å vise at landets styre og stell er i de beste hender. Det pågår i disse dager en hektisk møtevirksomhet på Statsministerens kontor (SMK). I det stille samler statsministeren sine nærmeste rådgivere for å drøfte hvilke hovedsaker hun bør flagge i talen på første nyttårsdag. Kan vi forvente en flørt med KrF, eller kanskje en åpen og utstrakt hånd til Venstre?