Steiningen av Hanvold

Huff og huff! Utbruddene på sosiale medier­ og andre medier, inkludert Vårt Land, fremstår som et kappløp i selvrettferdig steinkasting mot et ferdig flådd og forberedt offer fra Brennpunkts stekeovn. Makan til ugudelig utnytting av ensomme minstepensjonister og andre sosialklienter! Og æsj, hvilket­ ukristelig pengemas motivert­ av snuskete pengekjærlighet! Fysj, for et vulgært uttrykk for stammekulturens­ styggeste fremmedfrykt!

Fariseisk. Heldigvis er vi en fornuftig majoritet av anstendige­ kristne som i tydelige ordelag kan distansere oss fra denne­ adferden. Muligens får vi et fariseisk­ glimt i øyet når vi virkelig flesker til med en saftig status på Facebook, men noen ganger er det faktisk nødvendig.

Are Kalvø skrev nylig en herlig selvironisk tekst om kommentariatets­ åtsel-samling rundt Sylvi Listhaugs, med jevne­ og stadig kortere mellomrom, fullstendig politisk ukorrekte utsagn (som for øvrig også gjør en noe ukomfortabel gjesteopptreden i nevnte­ pengepredikantens show). Å, hvor vi elsker å deklamere selvsagtheter og klappe hverandre på skuldrene for at vi kommer opp med den ene opplagte fordømmelsen etter­ den andre.

Bannlysing. En ganske lignende­ følelse får jeg av å lese alle de anstendige kristne ledernes­ foraktfulle bannlysing av «Visjon­ Norge-familien».

La det være klart, det er en familie som på ingen måte er beslektet med den anstendige kristne kirkefamilien! Jeg mener, så du hvordan den gamle damen ble lurt til å gi av sparepengene sine til en sak hun virkelig tror på og som gir livet hennes mening? Det er nesten som om vi skulle lovprist en gammel enke for å gi sine siste skjerv i tempelkisten – hun burde heller tenkt litt lurt og langsiktig; ja, tenk om hun skulle leve til hun ble 
90!

Brennpunkt har gjort jobben sin, kommentatorer og kristen-
ledere har gjort jobben sin, men når hundsingen av Hanvold er overstått og vi for denne­ gang har uttømt våre beger av eder og galle, kan vi da legge våre egne liv og kirker under 
lupen?

Ekstremisme. For hvilken pastor har ikke gledet seg litt ekstra over en god søndagskollekt (og da snakker jeg ikke til de prester som henter kollekten direkte fra statskassen, enn så lenge)?

Selvsagt er ikke dette et forsvar hverken for Visjon Norges ekstremisme, Hanvolds ulumske bedrifter eller hans rystende Judasstempling­ av medarbeidere­. Poenget er at denne nitriste dokumentaren­ fra NRK er kanskje først og fremst en vekker til alle oss anstendige kristne. Som åpenbart har nedprioritert de ensomme, fattige og foreldreløse, fordi vi har hatt viktigere ting fore.

Selvopptatte. Kanskje er det derfor desto viktigere for oss å gripe muligheten til å fordømme­ denne vulgære versjonen av vår selvopptatte grådighet, som vår anstendighet vanligvis kamuflerer­. Tror vi, idet vi knyter bladet tettere rundt oss og leter etter enda større steiner.

Jeg håper inderlig at jeg har hjerte, tro og vilje til å gi av det jeg er og har også når jeg blir en gammel dame. Det er jo ikke det som er problemet her – problemet er at vi synes disse gamle damene­ gir til feil sak og feil mann. Men hadde det ikke vært Hanvold, så hadde det vært en annen kristenkonservativ populistisk­ TV-hane.

Frelse. Kjære anstendige kristne­ venner, det er en grunn til at Visjon Norge håver inn millioner­ av folks sparepenger – og den grunnen er ikke primært at alle disse seerne er så lettlurte og stakkarslige som Brennpunkt fremstilte det. Den grunnen­ er oss. For ja, Kristus kom for å frelse­ anstendige syndere, og blant dem er jeg den største.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28.10.2016