Styrker myter om kristen tro

(Skrevet sammen med Atle O. Søvik ved MF. Sammen har de publisert boken: Evolusjon eller kristen tro? Ja, takk begge deler.)

Det er ikke uvanlig å høre at enten er vi skapt av Gud, eller så er vi blitt til ved en evolusjon. For både kristne og ateister tenker ofte at Gud blir overflødig, hvis vi kan forklare noe med lover i naturen. Men logikken kunne avgjort vært bedre. De færreste kristne ser en motsetning mellom å være skapt av Gud og barn av sine foreldre. De færreste ateister ser en motsetning mellom eksistensen av lover og en lovgiver.

Noen kristne velger likevel å forkaste evolusjonslæren. Scientific American kan i oktober fortelle om en økende motstand i Europa. Overskriften er dramatisk: «Creationism invades Europe» («Kreasjonismen invaderer Europa»).

Mye handler nok om myter. Fortsatt er det vanlig å tro at Kirken­ i middelalderen hevdet at jorden var flat. Debatten om tro og vitenskap blir ikke bedre hvis man ser for seg at kristne fryktet kunnskap så mye at de ødela det meste av antikkens lærdom ved å brenne det store biblioteket i Alexandria.

Mulig prosjekt. Men det kan da ikke være en myte at Darwin sjokkerte med Artenes opprinnelse i 1859, ved å vise at verden ikke var skapt på seks dager? Kristne måtte vel spise mange kameler for å slutte å se på Bibelen som en lærebok i naturvitenskap! At Gud kan skape og styre verden gjennom naturlover, kan kun være et teologisk tjuvtricks for å redde ansikt etter Darwin.

Nei, slett ikke. I strid med hva vi ofte hører har ikke vitenskap gjort gudstro til et umulig prosjekt. I stedet kan gudstro ha gjort vitenskap til et mulig prosjekt. I følge vitenskapshistorik­ere kom et avgjørende gjennombrudd da greske filosofer i antikken ikke lenger så for seg guder som styrte naturen etter innfallsmetoden, men tenkte seg logisk frem til én Gud som styrte etter lover. Å finne ut av disse ble etter hvert å ære Gud, en religiøs plikt.

Derfor kunne Augustin rundt år 400 i Den bokstavelige betydningen av Første Mosebok argumentere for at Gud hadde skapt naturen med kausal kraft til å bære frem «alle slags levende skapninger». For Augustin ville­ det være en underlig tanke at vitenskap konkurrerte med gudstro. Som han uttrykte i samme­ bok var «naturen hva Gud gjorde». Ikke fordi Gud var hva naturen gjorde, men fordi han hadde lagt lovmessigheter inn i den.

Ikke seks dager. Men tok ikke Augustin en skapelse på «seks dager» bokstavelig? Nei, og begrunnelsen var enkel. En allmektig Gud burde ikke trenge så lang tid. Dermed konkluderte Augustin, senantikkens største filosof, med at Gud hadde skapt alt på en gang, som potensiale som utviklet seg gjennom historien, på linje med frø. Også middel­alderens største filosof, Thomas Aquinas, holdt seg til denne tanken:
«På den dagen Gud skapte­ himmelen og jorden, skapte han også alle planter på marken, ikke fullt ferdig, men før de hadde 'grodd fram', altså potensielt».

Hans læremester Albertus Magnus understreket at naturstudier ikke handlet om å lete etter mirakler, men om å «spørre hva naturen med dens iboende årsaker kan få til å skje naturlig». Vitenskapen ga ikke Gud mindre plass. Tvert i mot bekreftet den eksistensen av naturlover og dermed av Gud.

Men bygger den ikke på såkalt metodologisk naturalisme, altså forutsetter kun naturlige forklaringer, slik at den opplagt er ateistisk? Nei, slett ikke. Selv om begrepet naturlover i dag er løsrevet fra livssyn og beskrives i større grad som statistiske sammenhenger, lener tanken seg opprinnelig på at Gud har lagt lover inn i naturen. I teorien kunne vi i stedet like gjerne snakket om metodologisk teisme. Fremfor å frykte vitenskapelige funn, bør ingen være mer opptatt av å drive vitenskap enn gudstroende.

Panikk. Skapte virkelig ikke Darwins bok panikk blant prester og publikum i 1859? Nei, slik John van Wyhe understreker i BBC History Magazine 1/2009 førte utgivelsen ikke til «et stort ramaskrik og et historisk slagsmål mellom vitenskap og religion».­ Eldgamle fossiler og lange geologiske perioder var akseptert lenge før 1859. ­«Informerte som skrev om religion og vitenskap hadde i mange tiår godtatt at mye av Det gamle testamentet, og Første Mosebok i særdeleshet, måtte leses ­metaforisk».
Bestselgere som Combes The Constitution of Man fra 1828 (300.000 eksemplarer) og Chambers Vestiges of the Natural History of Creation i 1844 (40.000) forsterket tanken om at naturlover styrte alt. Det nye i debatten var at stadig flere tenkte at dette utelukket Gud, noe som indirekte skulle føre til reaksjoner som kreasjonismen hundre år senere.

Likevel handlet datidens debatt mindre om vitenskap enn verdier. Darwins geologilærer Adam Sedwick var bekymret for at dette ville svekke kampen mot slaveriet. Som han skriver til Darwin i 1859 kan menneske­verdet om vi ser oss kun som dyr synke lavere «enn noen gang i historien». Selv om sosialdarwinisme først kom senere på 1800-tallet, og rasehygiene og nazisme århundret etter, fryktet han tidlig hva som kunne komme.

Støtte. Evolusjonslæren fikk likevel støtte fra mange prester, også i USA, ikke minst med Asa Gray. «Fundamentalister» som B.B. Warfield tidlig på 1900-tallet støttet også en lang evolusjon. Mens kritikerne i stor grad var ikke-kristne forskere som Louis Agazzis og Rudolf Virchow.

Heller ikke i Norge var teologiske innvendinger fremtredende. Og debatten kom ikke for alvor før teologiprofessor J.C. Heuch­ på 1880-tallet. Interessant nok henviser han bare kort til kritikere som Virchow og er mer opptatt av å imøtegå en «materialistisk» vitenskap som ikke er åpen for undere. Mens en annen toneangivende teolog, professor Fredrik Petersen, argumenterte for at det ikke var en motsetning mellom vitenskap og religion, hvis man undersøkte begge deler nøye.

Polariseringen i Norge tilhører likevel i større grad første del av 1900-tallet, påvirket av radikale som i kommunistisk ånd hevdet at vitenskapen motbeviste kristendommen. Politiseringen gjorde det nok også problematisk i noen lavkirkelige miljøer å støtte evolusjon. Likevel var det ikke vanskelig i 1921 for en ­konservativ lekmannshøvding som Ole Hallesby å akseptere at Gud hadde skapt ved evolusjon, selv om han mente vi var tilført noe ekstra som «skapt i Guds bilde».

Den moderne kreasjonisme med vekt på at verden ble skapt på seks dager, fikk ikke særlig betydning før på 1960-tallet i USA. Intelligent design som hevder at det finnes så komplekse strukturer i naturen at de ikke kan forklares med en gradvis evolusjon, stammer fra så sent som 1980-tallet.

Vanskelig valg. Også i Norge opplever noen det som viktig å støtte en av disse retningene, dels av bibeltroskap og dels som et apologetisk grep. Bak ligger en moderne tanke om at Gud blir overflødig, hvis vi kan forklare noe naturlig. I stedet for å følge klassisk kristen tro der naturprosessene peker mot Gud, prøver man å bevise Gud ved å avvise evolusjonslæren.

I praksis er resultatet dessverre motsatt. Ungdom får et vanskelig valg – enten evolusjon eller kristen tro. Man forsterker myter og stereotypier om kristne som motstandere av vitenskap. Det kan tenkes bedre grep for å øke vår troverdighet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.10.2016