Skoleelever trenger tidlig hjelp mot psykisk lidelse

Mange kollegaer og personer jeg har snakket med, frustreres over at det går så lang tid før de får behandling for sin lidelse. Dette ser ut til å være et økende samfunnsproblem som vi trenger profesjonell hjelp for å løse.

Rådet for psykisk helse anslår for eksempel at så mye som 30 prosent av alle nordmenn vil få en angstlidelse i løpet av livet.

Uføre. Nav Rogaland har tall som viser at det ­aldri har vært så mange unge uføre her i landet som nå. Fra 2009 til i dag har antallet mellom 18 og 29 år steget fra over 7.600 til over 13.600. Jeg vil selvsagt ikke sette likhetstegn mellom uførhet og psykiske lidelser.

Direktøren i Nav Rogaland, Truls Nordahl, anfører likevel at den typiske historien knyttet til uførhet, handler om psykiske ­lidelser. Han kommenterer økningen slik:

Mellom 30 og 40 prosent hadde ikke trengt å være uføre hvis man hadde tatt grep på et tid­ligere tidspunkt.

Han er tydelig på at det trengs ressurser til psykiatrien – til behandling av unge gutter og jenter.

Angst. Folkehelseinstituttet fastslår at hvert femte­ barn/ungdom har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjoner eller atferdsproblemer.

Ungdomsundersøkelsen Ung Data, Rogaland, forteller at det er sammenheng mellom skulk og mobbing og det de kaller depressivt stemningsleie. I neste omgang har dette sammenheng med at mange ungdommer ikke fullfører videregående opplæring.

Erfaringsmessig ser vi som jobber tett på elever som sliter, at det kan gå uker, måneder, ja, år før de får hjelp fra kvalifisert personale. Dette fører ofte til at den enkelte elev må leve med sin lidelse uten å få behandling innen rimelig tid.

Skolene prøver å hjelpe så godt de kan med små ressurser. Elevene blir ofte tatt ut av klassen og passet på av en assistent eller lignende uten at de får profesjonell behandling for sin lidelse.

Gevinsten ved satsing på dette feltet er stor. Tidlig behandling vil være til stor hjelp for den enkelte. I tillegg vil omgivelsene rundt bli hjulpet: Familie, venner og ansatte i skolen for å nevne noen. Ikke minst vil samfunnet spare store summer på å slippe omfattende reparasjoner når disse kommer i voksen alder.

Jeg registrerer at KrF har fått gjennomslag i Stortinget for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Måtte det bli en plan for handling. Kunne vi for eksempel fått fagpersonell innen psykiatrien som hadde regelmessige besøk på skolene?