Hvordan løse integreringsproblem politikerne påstår ikke eksisterer?

Underspilling og tåkelegging

Statsminister Erna Solberg sa på TV2 «Underhuset» den 20.3.16 at det er «nesten like høy yrkesaktivitet blant andregenerasjon av de som er kommet til Norge som det er blant norsk ungdom. Dette viser at integreringspolitikken funker». I Regjeringens integreringsmelding (s.10) står det: «Norskfødte med innvandrer foreldre har imidlertid samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen for øvrig [uthevet her]». I samme stortingsmelding sammenlignes sysselsettingsprosentene mellom innvandrerne og hele befolkningen (s. 51).

Seniorforsker i Statistiske sentralbyrå Lars Østby skrev artikkelen Bedre integrert enn mor og far, som ble utarbeidet som underlagsmaterialet til integreringsmeldingen, jf Aftenposten 9.5.16. Han brukte andregenerasjonsinnvandrere i alderen 25-29 år for å illustrere den store sysselsettingsdifferansen det er mellom dem og innvandrerforeldrene, for deretter å fremheve det korte sysselsettingsgapet opp til hele befolkningen. Å bruke hele befolkningen som en målestokk på hvor godt integreringen fungerer er uholdbart fordi innvandrerne og deres barn utgjør en uønsket variabel og inngår i den gruppen som disse barna sammenlignes med. I graf 5 og Youtube-video II vises hvorfor det er uholdbart og misvisende å bruke hele befolkningen som mal og ikke det korrekte, nordmenn med norsk opprinnelse.

Aldersjustering av sysselsettingen
Ingen av våre nærmeste naboland aldersjusterer sysselsettingen. Men i Sverige synes de å bruke et smalere aldersintervall, som 25-64 år. Da reduseres behovet for å aldersjustere. Danmark indeksberegner sysselsettingen, noe som i praksis gir omtrent det samme resultatet som om man aldersjusterer, se grafene 1-4 (s. 1-54) og min forklaringen i Youtube-video del I. Statistisk sentralbyrå i Norge anvender vanligvis aldersspennet 15-74 år, noe som øker behovet for å aldersjustere sysselsettingen, jf Sysselsetting innvandrere 15-74 år.

Når man aldersjusterer sysselsettingen for innvandrere betyr dette i praksis at sysselsettingsprosenten nedjusteres. Grunnen til at sysselsettingsprosenten faller, er at innvandrerne utgjør en forholdsvis større andel av befolkningen i den mest arbeidsintensive alderen, 30-45 år. Dersom man fordeler de sysselsatte innvandrerne forholdsvis likt i prosent på hver av de syv aldersgruppene på tilsvarende måte som for etnisk norske, vil sysselsettingen samlet bli redusert. Dette skyldes at på hvert enkelt årstrinn eller årskategori er innvandrernes sysselsettingsprosent lavere enn for etnisk norske i de aller fleste tilfellene.

For andregenerasjonsinnvandrere får aldersjusteringen motsatt effekt. Dette skyldes at 65 % av de 35000 bosatte andregenerasjonsinnvandrerne fra Asia, Afrika og Latin-Amerika er i alderen 15-24 år, i en alder der mange er under utdannelse. Men selv etter aldersjusteringen vil sysselsettingen for hele aldersgruppen norskfødte med etnisk opprinnelse fra den tredje verden i alderen 15-54 år, være 15 % lavere enn for etnisk norske. Dette er en betydelig lavere sysselsetting og kan verken karakteriseres som «samme» eller «nesten samme» tilknytning til arbeidslivet som for etniske nordmenn.

Er opprettholdelsen av en perfekt fasade viktigere enn å løse integreringsproblemet?
For meg virker det som myndighetene er mer opptatt av å bruke fine ord og vage formuleringer for å holde fast ved forestillingen om at integreringen av andregenerasjonsinnvandrere i det norske arbeidslivet er nesten perfekt. På den måten ser det ut som endel politikere ønsker å skape et inntrykk av at Norge er annerledeslandet som har løst integreringsproblemet allerede i løpet av én generasjon. Sannheten er at Norge har lykkes litt bedre enn Sverige og Danmark med sysselsettingen av innvandrerne og deres norskfødte etterkommere, men ikke på langt nær så godt som styresmaktene gir uttrykk for.

Man stopper ikke stigmatisering og rasisme ved å skjule sannheten
Sysselsettingstall for andregenerasjonsinnvandrere er vanskelig tilgjengelig for aldersgruppen 40-54 år. Fram til og med 2005 ligger historisk statistikk for sysselsetting til andregenerasjonsinnvandrere fra den tredje verden ute på SSBs nettsider med aldersinndelingen 40-54 år og 55-74 år. Sysselsettingstallene var/er meget sterke for de eldste alderskategoriene. Det samme kan ikke sies om de andregenerasjonsinnvandrere som i dag fyller 40 år og faller inn i 40-54 års kategorien.
Hvorfor er enkelte politikere og deres lojale løpegutter så forsiktige med å formidle statistikk som kan kaste et negativt lys over yrkesaktiviteten til norskfødte barn av innvandrerforeldre fra den tredje verden. Dersom myndighetene greier å skjule at mange individer i denne gruppen har problemer med å bli integrert i arbeidslivet, så gjør de i realiteten disse menneskene en bjørnetjeneste. En mulig konsekvens av denne undermineringen av sannheten, er at nødvendig støtte, hjelp og tiltak under skole, utdannelse og i arbeidslivet til innvandrerne og deres barn kan bli utilstrekkelige fordi man ikke tør å ta tak i problemene og bringe dem fram i lyset.

Avslutning
Statistikken viser atandregenerasjonsinnvandreres sysselsetting er 15 % svakere enn for befolkningen uten innvandrerbakgrunn, noe som må anses som en betydelig underbesjeftigelse, og kan ikke karakteriseres som den "samme" eller "nesten" den samme som for norsk ungdom. I den grad publisering av offentlig statistikk kan få økonomiske, kulturelle eller sosiale samfunnsmessige virkninger, bør denne informasjonen nå ut til hele befolkningen, enten den virker favoriserende eller disfavoriserende for enkelte innvandrergrupper. Bekjempelse av rasisme må skje på andre måter enn ved å underspille sysselsettingsstatistikker som ikke viser at andregenerasjonsungdom er like aktive i arbeidslivet som etnisk norske sysselsatte.

Dette innlegget ble først publisert på Debatt1.no den 3.9.2016.