En dag forsinket, men 21. august 1968 er ikke glemt.
AUGUST I 68
August i -68, ei tsjekkisk kvinne går
Frå natta ved maskinane, ei tidleg klokke slår
Eit toreskrall frå himmelen ein morgon blank og ny
Eit tog av panservognar rullar inn i hennar by
Vi gløymer aldri Praha - vi høyrer kameratar
At framande soldatar trampar på dykkar jord
Ein Quisling bak kanonane trugar med arrest
For den som kastar steinar på ei stridsvogn i protest
Eit folk som går på arbeidet snur ryggen til i sorg
Ein gjeng med ungdom byggjer barrikadar på eit torg
Ref
Tre tusen menn og kvinner som ropte Nei ein gong
Kven høyrer dei bak murane, kven høyrer deira song
Men Internasjonalen, som går frå munn til munn
Ei kviskring i eit løynleg rom, han stig i denne stund
Ref
For Sovjet kom til landet medan heile folket sov
Dei sa at dei var brør men deira verk var vald og rov
Vi ser den svarte terror og vi ropar mot ditt land
Ditt hat mot okkupanten skal slå ut i open brann
'/. Då skal du sigre Praha – ja sigre kameratar
Og framande soldatar drivast frå dykkar jord '/.
Tekst: Edvard Hoem
Mel: Rød Front-leiren på Herdla 1976
[ Jan Palach ]
Glemt er heller ikke Jan Palach. Han var en tsjekkoslovakisk student som ble verdensberømt da han 16. januar 1969 protesterte mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å sette fyr på seg selv på Václav-plassen i Praha sentrum. Han døde to dager seinere, men ble et kraftfullt symbol på motstanden mot den Sovjet-ledede militærinvasjonen 21. august 1968 og den påfølgende besettelsen som knuste Praha-våren og stanset kommunistlederen Alexander Dubčeks reform- og liberaliseringspolitikk i landet.