Ingen skal dø alene

Elisabeth S. Kjølsrud. Leder, Rådet for sykepleieetikk
Berit Liland. Medlem, Rådet for sykepleieetikk
Håkon Johansen. Medlem, Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk er bekymret over kritikkverdige forhold innen eldreomsorgen som vi nesten daglig leser om i mediene. Helselovgivningen gir pasientene rett til et tjenestetilbud som er forsvarlig, av god kvalitet og verdig, og helsepersonell skal yte faglig forsvarlige tjenester og gi omsorgsfull hjelp. Likevel skjer pliktbrudd uten at det får konsekvenser annet enn for pasientene.

Rådet for sykepleieetikk har tidligere stilt spørsmål om hvorfor sykehjem ikke blir «avskiltet­» ved pliktbrudd slik en bil for eksempel­ blir avskiltet når det er mangler ved bilen. Hvorfor er det mindre viktig med mangler ved et sykehjem eller i hjemme-
basert omsorg?

Bekymret. Rådet for sykepleieetikk mener at faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp innebærer at mennesker i livets siste fase skal få lindret plagsomme symptomer og oppleve en verdig avslutning på livet fylt med varme, omsorg og medmenneskelighet. Ingen skal måtte dø alene – det er viktig for å sikre god lindring og trygghet. Derfor har Rådet for sykepleieetikk i sin revidering av yrkesetiske retningslinjer, våren 2016, fått inn en passus om dette (punkt 2,11). Årsaken til denne endringen er at Rådet for sykepleieetikk gjennom de siste årene har fått tilsendt saker hvor sykepleiere er bekymret over at pasienter dør alene, både i sykehjem og i hjemmebasert­ omsorg.

Kan berolige. Faglig forsvarlighet hviler på blant annet forskning og allment aksepterte­ faglige normer. Å være alene­ i livets siste timer innebærer risiko­ for unødvendig lidelse. En sykepleier­ har kompetanse til å lindre med sitt nærvær, og observere­ og utføre­ tiltak mot smerte, åndenød­, uro og andre plagsomme symptomer.

Noen ganger har pasienten en nær og kjærlig familie rundt seg når døden nærmer seg. Situasjonen kan være avklart og forsonet, og den lavmælte samtalen i rommet om levd liv og gode minner gir en stemning som vi tenker pasienten merker.

Ikke alle er så heldig å ha nære pårørende. Da fyller syke-
pleieren en viktig funksjon. Omsorg over tid bygger opp en relasjon mellom sykepleier og pasient, og en tillit til at hjelpen er der når den trengs. Noen ganger rekker ikke pårørende fram før døden har inntrådt, og ofte har de da mange spørsmål: «Strevde far i minuttene før han døde?». «Hadde­ han smerter?» Har sykepleier­ vært til stede, kan hun berolige pårørende­ og fortelle om de siste minuttene.

Alvorlig. Rådet for sykepleieetikk vil understreke at å yte faglig forsvarlige tjenester og omsorgsfull­ hjelp er like viktig og forpliktende som økonomiske hensyn. Likevel vet vi at sykehjemsplasser legges ned samtidig som det foregår en nedskalering av vedtakstimer i hjemmebaserte­ tjenester. Vi ser at kommuner er mer opptatt av å avgrense tjenestene, snarere enn at pasientene skal ha rett på tjenester som er individuelt inn- rettet.

Konsekvensene av dette er at pasientene ikke får de tjenestene de har krav på, omsorgen og den faglig forsvarlige hjelpen uteblir, profesjonsetikken blir umulig å etterleve, og utøverne av tjenestene, sykepleierne, står i et stadig krysspress og opplever moralsk­ stress i sin hverdag. Dette er alvorlig­.

I 2010 fikk vi Verdighetsgarantien. Den skulle være et grunnlag for et godt tjenestetilbud til eldre. Kommuneøkonomien ble styrket, og det ble bedre tilskuddsordninger til sykehjem og omsorgs-
boliger. Hensikten med forskriften var å sikre riktig prioritering av innsatsen i omsorgstjenesten. Den enkelte skulle­ da få en verdig alderdom, sa daværende helse-
minister Anne Grethe Strøm Erichsen. Hvorfor er det da slik at flere kommuner legger ned institusjonsplasser­?

Eldre og kronisk syke (sammen med rus og psykiatri) taper terreng når helsekronene skal fordeles. Rådet for sykepleieetikk er bekymret over at mennesker i livets siste fase kan oppleve å dø alene. Dette bryter også med vår tanke om menneskeverd og er en dyp krenkelse. Dette kan vi ikke akseptere.

Det er politikerne som til syvende­ og sist skal sørge for at helselovgivningen etterkommes. Vi venter på handling.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12. AUGUST 2016