Forlate Kirken?

Prosten forsikrer om sin Bibeltroskap og vil stå for hele Guds ord, men dette synes å gjelde mest for de sannheter som ikke er konfliktskapende.

Ansvaret for splittelse og konflikt plasseres hos de som bruker de sterke ordene og eventuelt melder seg ut. Er det de «utmeldte» som er skyld i vanskelighetene eller er det ny liturgi uten Bibelsk forankring som splitter kirken? Det er også uklart for meg om Tjemsland mener at kirken må bekrefte menneskers liv og samlivsformer for at de skal kjenne seg velkomne. Skal alt i våre liv bekreftes av kirkens lære får Gud liten mulighet til å forme våre liv til sin ære! Jeg tror Kirken er inkluderende og varm nettopp gjennom å konfrontere våre liv med Guds sannheter og Hans kjærlighet.

Jeg sier amen til prostens bekjennelse av Jesus som Kirkens sentrum. Men dette står ikke i konflikt med grensene, Guds bud og vilje. Et sentrum finnes bare der det er en ramme. Angrep på Guds bud, er også angrep på kirkens sentrum. Grensene leder oss til sentrum!

Prosten påberoper seg å stå i en tradisjon av mødre og fedre som har stått grunnfestet i Bibelen, gått i forbønn for en ufullkommen kirke og tjent trofast i sine lokale menigheter gjennom alle vanskeligheter. Nå ber han oss gjøre det samme. Problemet i Tjemslands resonnement er at den historiske tradisjonen han hevder å representere, alltid har bekjent at: å sidestille hetrofile ekteskap med homofilt samliv er kirkesplittende vranglære. De som har kjempet troens kamp før ville ikke godtatt det kirkelige kompromiss som Tjemsland nå ber oss falle til ro i.

Helhetsinntrykket av kronikken er at Tjemsland oppriktig forsøker å «favne» alle. Han har et bibelsk syn på ekteskapet, men med en «viss» åpning for bekreftelse av andre ordnede samliv. Han synes å mene at situasjonen både er dypt alvorlig, men samtidig er den uproblematisk og gir ingen grunn til uro! «Konservativ, men egentlig åpen for det meste viss jeg tror det tjener til min nestes beste» er en romslig oppsummering. Etter å ha lest kronikken er jeg usikker på hva Prostenegentlig står for, men i stedet for å gi et motsvar tilhans påstander vil jeg stille et spørsmål: Er utviklingen i DnK bærekraftig?

Bærekraftig Utvikling?

Fn´s definisjon på bærekraftig utvikling lyder slik: Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Forvalter vi som kirke Guds ord på en slik måte at det dekker vår generasjons behov uten å ødelegge for kommende generasjoner? Får Bibelske sannheter mer og mer prege våre valg og verdier, eller er vi inne i en negativ utvikling, hvor Bibelen spiller stadig mindre rolle for våre oppfatninger og avgjørelser? Jeg kan ikke se at utviklingen i Dnk kan bli bærekraftig, uten en radikal endring av vår holdning til Bibelens autoritet.

Bære god frukt = Bærekraftig utvikling

Det er en sannhet i Bibelen og i skaperverket at ethvert tre bærer frukt etter sitt slag. Et godt tre, bærer god frukt og et dårlig tre bærer dårlig frukt Matt 7:17. Derfor kan vi ikke forvente Bibeltroskap som frukt av Bibelfornektelse eller fornyelse som frukt av forfall.Hvilken mulighet har vi til å bære god frukt i dagens kirkevirkelighet? Vi kan bruke Salme 1 som tolkningsnøkkel:

Salige er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei, eller sitter sammen med spottere, men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt. Han er lik et tre plantet ved bekker med rennende vann, det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør skal lykkes for han. For å bære frukt må vi både grunne på Guds ord og bryte fellesskapet med spottere.Vi må velge mellom å følge ugudelige menneskers råd eller å følge Guds lov. Valget vi gjør her, avgjør hvilke frukter vi bærer.

Tragedien i dagens situasjon er at vi lenge har forsøkt å holde fast både på Guds ord og på fellesskapet med mennesker som gir oss ugudelige råd. Da forsvinner vår Bibeltroskap midt i all vår Bibellesning. Kompromissforslaget i vigselstriden er et eksempel på dette. Her skal Bibelbekjennelse leve sammen med Bibelfornektelse. De som vil følge Guds ord skal sitte i råd og styre sammen med de som fornekter det Gud har sagt. Resultatet gir seg selv.

Konklusjon

Dagens linje med tilpasning og kompromiss er ikke bærekraftig forvaltning av Guds ord. Uten en radikal endring er det vanskelig å se at dagens utvikling vil bære Bibeltroskap og åndelig fornyelse som frukt. Det er nødvendig å gjøre et brudd med teologi og lære som angriper fundamentale sannheter i Bibelen. Trofasthet mot Guds ord og vår åndelige arv er ikke å bite i seg alt, men å være radikal i sin etterfølgelse av Ordet i dag.

Er utviklingen i Dnk bærekraftig? Kan vi anbefale våre ungdommer å søke tjeneste som prester, diakoner og kateketer i et kirkelandskap hvor det ikke lenger finnes noen absolutter og hvor hver og én må finne sin egen sannhet?

Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler. Joh 15:7-8+7

For flere artikkler se Vigselstriden .no