Olsokfeiring i lutherland

I Norge har vi én helgen som rager over de andre, Norges evige konge, Rex perpetuum Norvegiae. I disse dager foregår Olavsfestdagene for å minnes og feire denne konge og helgen. I det minste er det slik i navnet om ikke i gavnet. StOlav er relativt lite til stede i feiringen. Det arrangementet som nå står for døren er en større forestilling med store forventninger, og denne inneholder bl.a. dansenumre. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre et poeng ut av at danserne ser ut til å være lettkledde fordi det viktigste av det kritikkverdige for meg er at nasjonalheligdommen brukes til danseforestilling. Jeg fryser på ryggen av Olavsfestdagenes forsøk på å strekke seg etter et bredt festivalpublikum som jeg antar knapt vet hvem StOlav var eller er. Muligens inneholder festivalen alt en god festival skal inneholde for å trekke familier og musikkinteresserte, men noen religiøs festival i egentlig forstand er den ikke.

Den katolske kirke i Midt-Norge har i år særdeles kummerlige kår for å gjennomføre en egen olsokfeiring av noe format. Vår kirke er for tiden en byggeplass og dette preger egen aktiitet. Vi har tilløp, og høydepunktene for oss er den årlige messen vi får lov å avholde i Nidarosdomen på dagtid på olsokdagen. I tillegg er det messe i kapellet på Stiklestad dagen etter. Det er foredrag og sosiale samvær i tillegg til at StOlav nevnes i alle messer, og vi ber om hans forbønn i himmelen i tråd med vår helgentro og -lære.

Hva annet skal man gjøre? Vel, man kunne gjøre en større kirkelig ramme. Ved feiring av en helgen bør årsaken til at han ble helgen markeres. StOlav la grunnlaget for kristningen av landet, og den nye tid vokste frem. Foredrag er alltid interessante innslag i programmet.

På den mer religiøse siden er det mulig å legge inn tidebønner. Vi har mange slike hver dag i katolsk liturgi. La oss si at man over tre dager følger tidebønnritualene for på den måten å levendegjøre troen, for å knytte StOlav an til vår hverdag og gi oss en følelse av fellesskap med han som spilte en slik viktig historisk rolle. Slik kan man forsterke og fornye det liturgiske liv til å bli levende blandt oss, selv om det sjelden vil passe for mennesker utenfor ordensfellesskapene å følge alle tidebønnstider strengt. Alle har mulighet til å delta på noe, og ut fra egen erfaring vet jeg hvor berikende dette er på den åndelige utvikling.

Det er også mulighet for å legge inn seminar i kirkemusikk, kurs i gregorianikk og forskjellige kirkelige musikkformer. Vi har rike tradisjoner å øse av både når det gjelder sang, musikk og litteratur. I Norge som ellers i verden er den katolske historie lang og rik. Olsok kan være en måte å fornye kjennskapen til dette, og med historisk ballast kan man også peke fremover. Det handler om å levendegjøre historie og omsette den til noe spennende for oss i dag.

I år er det ingen spesielle pilegrimsgrupper her. Disse er alltid interessante. Noen ganger har disse vandret helt fra StIago de Compostela, men for så vidt kan de komme fra hvor som helst, også individuelt. Selv i den nye kirken vil vi ha vansker med å huse overnattingsgjester, men det finnes en Pilegrimsgård i Trondheim som sikkert kan huse folket, og så kan den katolske menigheten delta med det åndelige påfyll man trenger når man kommer frem til sitt mål. Vi er egentlig alle i samme situasjon ved at vi søker og ønsker åndelige påfyll. Vår nye kirke som står ferdig til førjulsvinteren gjør det kanskje mulig å legge større vekt på det liturgiske bidraget til å gjøre pilegrimsvandringen mer fullstendig til neste år. Et slikt tilbud vil kunne bli et godt alternativ til kommersen om det finnes troende som vil ha en mer religiøs innfallsvinkel til olavsfeiringen enn dagens tilbud innebærer.

Olavsfestdagene i sin nåværende form er nok kommet for å bli, men feiringen av StOlav kan og bør være så langt mer enn dans i Domen. Sammenlignet med den åndelige skatt StOlav representerer blir dans både overfladisk og meningsløst all den stund showet ikke har noen tilknytning til det religiøse. Derfor bør vi legge vinn på en anderledes fordypende feiring i de fora hvor dette faller mer naturlig.